Aksepterer ikke diskriminering av samer

Resultatet av motorferdsellovutvalget ble dessverre verre enn fryktet, med at Motorferdsellovutvalget faktisk slår fast at verken samer eller kvener har noen rett til beskyttelse av vår kultur og levemåte. Dette kommer vi aldri til å akseptere.

Dette har vært en kampsak for Nordkalottfolket gjennom hele vårt virke, og vi har tatt opp denne diskrimineringen siden vår begynnelse i 2005.

Fraflyttingen fra nord er stor, og for mange dreier dette seg om at vi er frarøvet vår mulighet til å leve, bo og utvikle oss i den naturen vi lever i. Når vi ikke lengre kan ivareta egen historie og levemåte i egne samiske områder, mister vi tilknytning og bolyst i nord.

Som et første steg på veien, har vi i dag levert inn en sak til Sametingets plenum, og inviterer alle i gruppeledere til å være med å støtte å sende brev til miljøvernministeren om at vi aksepterer ikke denne diskrimineringen.

Nedenfor tekst vi inviterer plenum til å vedta og sende til Klima og miljøministeren;

Ny sak: brev til minister om forslag til ny motorferdsellov

Tekst som vedtas og sendes i brev til Klima- og miljøminister Eriksen

I NOU 2024:10 Ny motorferdsellov fremkommer det at Motorferdsellovutvalget har konkludert med at annen samisk utmarksbruk ikke har folkerettslig vern til bruk av motoriserte kjøretøy i utmarka i forbindelse med høsting og bruk. Denne konklusjonen bestrider Sametinget på det sterkeste.

Samisk utmarksbruk har en lang historie som strekker seg tilbake til førhistorisk tid og har vært avgjørende for samenes overlevelse og kultur. Utmarksbruk refererer til bruken av land og ressurser utenfor de faste boplassene, som ofte involverte reindrift, jakt, fiske og sanking. Disse aktivitetene var og er fortsatt sentrale i vår samiske kultur og hjemmeøkonomi.

De samiske språkene er rik på ord som beskriver natur, dyreliv, terrengformasjoner, snø og andre naturfenomener som har vært viktig i fangst, jakt og annen utmarksbruk. Sammenhengen mellom samisk identitetsforståelse og natur er dypt forankret og sentral i samisk kultur. Naturen og dens ressurser har alltid vært en viktig del av samisk livsform og filosofi.

Alt dette reflekterer den dype forbindelsen det samiske folk alltid har hatt med naturen og vår avhengighet av utmarksbruken for å bevare en viktig del av den samiske kulturen, både vår egen historie og fremtidig levesett.

FNs menneskerettighetskomité har uttalt at Konvensjonen om sivile og politiske rettigheter (SP) artikkel 27 ikke bare beskytter minoriteters tradisjonelle levemåter, men også anerkjenner tilpasninger til moderne levemåter og påfølgende bruk av teknologi.

Motorferdsellovutvalget konkluderer med at kun reindriftsnæringen, et mindretall av den samiske befolkningen, har en folkerettslig rett til å tilpasse seg moderne levemåter og påfølgende bruk av teknologi for å bevare sin kultur. Sametinget mener også andre samer som bruker utmarka til høsting og sanking i sin kulturutøvelse har dette folkerettslige vernet.

Det samiske folk er og har alltid vært mangfoldig. Også historisk har det samiske folk levd ulikt med ulike næringsveier, men utmarksbruk har alltid vært en gjennomgående næring- og kulturutøvelse, uavhengig om man har og driver med reindrift, bærsanker eller fisker på sjø eller innland.

Samisk utmarksbruk og naturbrukskultur er fremdeles viktig i samisk kulturutøvelse, og Sametinget er ber ministeren merke seg at Sannhet- og forsoningskommisjonen drøfter dette i et fornorskningsperspektiv. Kommisjonen konkluderer også med at den samiske utmarksbruken fremdeles er levende, til tross for mange hindringer, og at denne bruken er med på å konstituere og bekrefte samisk kultur og identitet.

Sametinget henstiller ministeren til å ta innover seg Sannhet- og forsoningskommisjonens konklusjon: «Norske myndigheter tar i forvaltningen av områdene i liten gard høyde for verken den samiske eller kvenske ressursbruken og de sedvaner som ligger til grunn. Dette har over tid brutt ned muligheten for både samisk og kvensk utmarksbruk og sedvaner.»

Sannhet- og forsoningskommisjonen har synliggjort sammenhengen mellom utmarksbruk og samisk identitet og kultur, også utenfor reindriftsnæringen. De har i tillegg synliggjort hvordan norsk naturforvaltning, der motorferdsellovgivning er en del av dette, bidrar til å forvitre og ennå fornorske samer.

Sametinget aksepterer ikke at ulik samisk utmarksbruk fortolkes til å ikke har det samme folkerettslige vernet etter SP 27, og at ulike samiske grupper ikke har den samme rett til å tilpasse seg et moderne liv og teknologisk utvikling i utøvelsen av samisk kultur og identitet.

Sametinget krever at Regjeringen anerkjenner andre utmarksbrukeres folkerettslig vern, dette inkluderer også retten til å tilpasse seg et moderne liv, i det videre arbeidet med ny motorferdsellov. Sametinget forventer at samisk utmarksbruk tilkjennes gis rett til bruk av motoriserte kjøretøy i utøvelse av den samiske naturbrukskulturen.