AP, NSR og SP vil gi reindrifta i pose og sekk
AP, NSR og SP er helt enige med regjeringen: reindrifta skal prioriteres. Alltid.
I forslag til minerallov foreslås et urfolksvederlag som skal kompensere for ikke-økonomiske tap. For oss i Nordkalottfolket er det viktig at dette vederlaget gis til de som ikke har mulig å dokumentere i tall, tap pga mineralvirksomhet. For eksempel tap av turstier, fiskeplasser, sankeområder og fin utsikt. Ikke økonomiske tap, men like fullt tap av natur, miljø og kultur. Det er da naturlig at urfolksvederlaget må gå til lokalsamfunnet som er berørt.
AP sier 75% skal gå til rettighetshaverne uten å fortelle folket hvem det er: Deres egen regjering definerer reindriftsnæringen som de eneste legitime rettighetshaverne i den nye mineralloven. To streker under svaret er 75% til reindriftsnæringa, og 25% til andre.
NSR sier at de aksepterer ikke mineralloven fordi de selv ikke får bestemme hvor urfolksvederlaget skal gå. Samtidig sier sametingsrådet i eget posisjonsnotat at: «For Sametinget er de avgjørende at vederlagsordningen forvaltes av Sametinget. Det står ikke i vegen for at det i loven også framkommer at det er berørte samiske rettighetshavere, herunder reindriften, skal motta vederlag for drift på mineraler staten holder eiendomsretten til i tradisjonelle samiske områder.» Dette kan ikke tolkes som noe annet noe enn at NSRs sametingsråd enig med Regjeringen i fordelingen av urfolksvederlaget, de er kun uenig i hvem som forvalter ordningen.
Det er ingen tvil – både NSR, AP og SP er enige i at reindriftsnæringen skal ha mer enn alle andre. Først får reindriftsnæringen full erstatning for alle økonomiske tap og får lovfestet adgang til å inngå avtale for ytterlige kompensasjon. Deretter vil AP, NSR og SP gi 75% av urfolksvederlaget til de eneste som allerede har all rett og makt.
Her spiller AP-regjeringa og NSR, SP og AP et flott spill sammen: regjeringa kjøper seg mineralgunst fra reindriftsnæringen ved å gi dem ekstra penger. De som har de sterkeste rettighetene og den høyeste røsten skal få ytterligere mer. Og samarbeidskameratene på Sametinget fortsetter sin oppbygging av et samisk samfunn der den sterkeste samiske gruppen, reindriftsnæringen, blir enda sterkere, på bekostning av bofaste samer.
Ikke bare har reindriftsnæringen rett til å bestemme over oss andre i vår egen utmark – nå skal flertallskameratene også gi mesteparten av midlene til denne næring, i stedet for til lokalsamfunnet for å utvikle lokalsamfunnene der mineralvirksomhet finnes.
Om Nussir kommer i drift vil et urfolksvederlag utgjøre minst 2,5 millioner årlig. Med samarbeidskameratenes fordeling vil reindriftsnæringen få utbetalt 1,8 millioner i tillegg til annen erstatning og kompensasjon, mens de bofaste samene må nøye seg med 625.000,-.
Et klarere svik mot den bofaste samiske befolkningen skal man lete lenge etter.
Nordkalottfolket sier nei til mineralloven fordi vi vil ha at hele urfolksvederlaget skal gå til lokalsamfunnet. Dette urfolksvederlaget kan brukes lokalt til gode for de som er berørt, både lokalbefolkningen og reindriften.
Hele samfunnet er i nå en forsoningsprosess etter sannhet- og forsoningskommisjonens rapport. At regjeringen legger opp til skjevfordeling for å kjøpe mineralgunst fra reindriftsnæringen er et kjent politisk spill med samiske interesser. Men det er mer alvorlig å oppleve at sametingssamarbeidet mellom Ap, NSR og Sp vil fortsette å løfte opp reindriftsnæringen som den viktigste samiske interessen i enhver sak som angår samene. Det eneste man oppnår er ny urett som fører til ytterligere konflikt mellom reindriftsnæringen og øvrig samisk befolkning, og lengre vei til forsoning.
Likeverd er essensielt for å oppnå et rettferdig og sammenhengende samfunn. Uten likeverd risikerer vi å forsterke eksisterende skiller og skape nye konflikter mellom ulike grupper. Et samfunn som prioriterer likeverd, gir alle sine medsamer en rettferdig sjanse til å delta i samfunnet og nyte godt av dens frukter.
Nordkalottfolket vil fortsette å kjempe for likeverd i alle aspekter av samfunnet, inkludert i den nye mineralloven. Dette er ikke bare en kamp for rettferdighet, men også for inkludering og forsoning og en god utvikling for alle samene.
Av: Vibeke Larsen, presidentkandidat og leder for Nordkalottfolket
