Arbeidsplasser er nøkkelen til livskraftige lokalsamfunn i nord

I hele Nord-Norge – fra Varanger til Helgeland – snakker vi om fraflytting, eldrebølge og rekrutteringskrise. Men det vi snakker altfor lite om, er det viktigste spørsmålet av alle: Har vi et mangfoldig og fleksibelt arbeidsliv som gjør det mulig å leve her – hele livet?

Tallene er tydelige: Mange kommuner i Finnmark taper befolkning. Selv kommuner som får store statlige investeringer, som Porsanger og Sør-Varanger, ser ikke nødvendigvis økt tilflytting. Det skyldes ikke mangel på innsats – men mangel på arbeidsmuligheter, særlig for familier og partnere.

Et fleksibelt og variert arbeidsliv er avgjørende
Et lokalsamfunn trenger mer enn én arbeidsgiver. Folk må kunne bytte jobb når livssituasjonen endrer seg. Det må være turnusmuligheter, prosjektstillinger, fagutvikling og vekst i næringslivet – slik at ungdom, barnefamilier og seniorer kan finne sin plass.

I mange lokalsamfunn ser vi et ensidig arbeidsmarked:

• Enten dominert av offentlig sektor, som i Karasjok
• Eller av konjunkturutsatte næringer, som i Måsøy, Gamvik og Berlevåg

Da blir det trangt om plassen – og vanskelig å skape nye arbeidsplasser. Et stramt arbeidsmarked gjør det også krevende å etablere private virksomheter. Vi trenger løsninger som gir rom for både offentlig trygghet og privat verdiskaping.

Vi har mye å lære av kommuner med dynamisk arbeidsliv
Vi har mye å lære av kommuner som Alta og Hammerfest, som har lykkes med å skape en mer fleksibel og variert arbeidsstruktur:

• Alta har hatt stabil eller økende befolkning de siste årene. Det skyldes ikke bare utdanningstilbud og sentrumstilbud – men også et bredt og robust arbeidsmarked som gir folk mulighet til å bli, bytte jobb og utvikle seg. De har til fulle vist at det er mulig å få til utvikling basert på naturressursene i området, kraft og kompetanse. Dialog og forhandling har virket.
• Hammerfest har over 11 000 innbyggere og en pendlingsbalanse der 767 pendler inn, mens 627 pendler ut. Det gir dynamikk og bevegelse, og viser hvordan en kommune kan fungere som et regionalt arbeidsmarked, ikke bare et bosted.

Dette har ikke skjedd tilfeldig, men er et resultat av langsiktig politikk, god infrastruktur og samarbeid mellom offentlig og privat sektor. Mange mindre kommuner i Finnmark kan lære av hvordan Hammerfest og Alta har skapt rom for vekst – til tross for vær og avstand.

Folk vil bo her – men jobbene må følge med
Tusenvis pendler mellom kommuner i nord. Mange velger å bo på bygda, men jobbe i byene. der vi ser at flere reiser ut for jobb, til tross for økte investeringer og aktivitet.
I dag pendler 379 personer ut av Porsanger for å jobbe, mens 189 pendler inn. Dette er et tankekors, spesielt siden vi har trodd at Forsvaret ville føre til økt bosetting.

Det viser også at folk ønsker å bo her. selv om arbeidsplassen ligger et annet sted. Porsanger er en attraktiv bokommune, og vi har kvaliteter folk verdsetter: trygghet, natur, infrastruktur og tilhørighet. Utfordringen er å sørge for at flere også kan jobbe her.

Folk ønsker tilhørighet, trygghet og vi vil ta vare på naturen – men trenger fleksibilitet i arbeidslivet. Hvis vi ikke tilbyr det, taper vi kampen om unge voksne og barnefamilier. Samtidig blir folk eldre – og mange vurderer å flytte fordi det er langt til sykehus og spesialister. Et livskraftig lokalsamfunn må fungere i hele livsløpet.

Arbeidskraftmangelen som en strategisk utfordring
En av de store utfordringene i Finnmark – og for Nord-Norge generelt – er arbeidskraftmangelen. Vi ser at unge mennesker ofte velger å flytte til byene for utdanning og jobbmuligheter, noe som gjør det vanskelig for lokalsamfunnene å fylle nødvendige stillinger i både offentlig og privat sektor.

Dette er en utfordring vi må møte med langsiktige planer for å tiltrekke og beholde arbeidskraften vi trenger. Vi må sørge for at arbeidsmarkedet er fleksibelt og at nye arbeidsplasser skapes i samarbeid med næringslivet, samtidig som vi bevarer det vi har av natur, kultur og tradisjon.

Bevaring av naturmangfold
I tillegg til et fleksibelt arbeidsliv, er det viktig å bevare naturmangfoldet for fremtidige generasjoner. Nord-Norge er rikt på ressurser, både i form av natur og biologisk mangfold, og vi har et ansvar for å forvalte disse verdiene på en bærekraftig måte. Økonomisk vekst kan ikke komme på bekostning av naturen, og vi må sikre at næringslivet tar hensyn til de økologiske grensene vårt landskap setter.

Et globalt fenomen – men spesielt viktig for nordområdene
Fraflytting og urbanisering er ikke et fenomen bare i Nord-Norge. Unge mennesker flytter til byene for jobb og muligheter over hele verden. Men for oss her i nord er det ekstra viktig å fokusere på utviklingen. Hvis vi skal bevare suverenitet i nordområdene, trenger vi en befolkning som ønsker å bo, bygge liv og bidra. Det handler om å skape sterke lokalsamfunn som kan støtte både økonomisk vekst og politisk stabilitet i regionen.

Et politisk ansvar
Vi i Nordkalottfolket mener at Sametinget og staten må ta et større ansvar for å utvikle hele Nord-Norge som en attraktiv region å leve i. Det handler om:

• Å skape rom for et mangfoldig arbeidsliv
• Å utvikle nytt næringsliv i samarbeid med tradisjonelle næringer og offentlig sektor
• å sørge for gode transportmuligheter og infrastruktur
• Et tjenestetilbud som tilrettelegger for småbarnsfamilie, men også trygger livene til de som trenger helse- og omsorgstjenester i et livsløpsperspektiv
• Å gjøre det attraktivt for ungdom å bli og satse her

Det handler ikke bare om investeringer, men om strukturer som virker. Vi trenger virkemidler som gjør det mulig å etablere nye arbeidsplasser lokalt – og vi må tørre å se hele mennesket, ikke bare én næring eller én rolle.

Vi vil bo her. Leve her. Bidra her.
Skal vi snu utviklingen, må vi gi folk grunn til å bli. Ikke bare av lojalitet – men fordi det gir mening, trygghet og muligheter.
Nord-Norge har alt. Nå må vi gjøre det mulig å bruke det.

Av Aina Borch, partisekretær og 3. kandidat på Nordkalottfolket Avjovarre sin liste til sametingsvalget, Porsanger