Bevaring av villaksen – en felles oppgave

Villaksen, en ikonisk art i våre elver og fjorder, står overfor en rekke trusler som krever handling. Fra lakselus og oppdrettsanlegg til økologisk ubalanse i havene, det er det mange faktorer som påvirker villaksens overlevelse. Villaksens overlevelse har ingen quick fix og det er vi selv som må ta et helhetlig ansvar for å bevare den.

Historisk sett har det vært flere reguleringer for å beskytte villaksen. Drivgarnfiske etter Atlanterhavslaks ble forbudt i 1989, og forbud mot linegarnfiske etter laks fulgte etter. Stengselfiske i Lakselva ble forbudt allerede i 1978.

I elvene har vi kvotebestemmelser og midtsommerevalueringer for å sikre at gytebestandsmålene nås. Laksetellinger utføres som en del av forvaltningsansvaret hos forpaktere.

Sjølaksefiske og kvoter
Sjølaksefisket er en viktig kulturarv, men dersom villaksen forsvinner er grunnlaget for denne kulturen borte. I dag reguleres dette fisket gjennom fisketid, uavhengig om det er private eller næringsfiskere. Vi må spørre oss selv om fisketid er rette måten å regulere sjølaksefisket på og samtidig ivareta villaksen. Kanskje kvoter, slik vi har innført i elvefisket, kan være med å berge både villaksen og sjølaksefisket. Samtidig bør vi være åpne for å innskrenke elvefisket på høsten.

Mens Atlanterhavslaksen har synkende oppgang i elvene, sliter vi med invasjonen av pukkellaks. Siden 2017 har myndighetene ikke gjort tilstrekkelige tiltak for å begrense denne invasjonen, og pukkellaksen har fri tilgang til alle elvene våre. Det er heller ikke tilrettelagt for mottak og bearbeidelse av pukkellaks som matressurs.

Med tilrettelegging for utnyttelse av denne matressursen vil pukkellaksen kunne bidra til å opprettholde sjølaksefisket og skape mer verdier i fiskeindustrien. Nordkalottfolket og andre har påpekt at sjølaksefiskerne bør involveres i kampen mot pukkellaksen, og at vi må være forberedt på neste invasjon. Vi ser dessverre at miljømyndighetene har brukt de to siste årene på å regulere bort sjølaksefisket uten å anerkjenne dem som en ressurs i kampen mot pukkellaksen. Resultatet er at myndighetene nok en gang åpner våre elver for pukkellaksens herjinger.

Det er på tide at sjølaksefiskerne og deres kunnskap hentes inn og anerkjennes i bekjempelsen av pukkellaksen.

Tradisjonskunnskap må anerkjennes
Erfaringsbasert kunnskap forteller oss langt mer om både sjø- og elvefiske enn all verdens teori. Eksempelvis er fjordene fulle av sel/kobbe som fråtser i seg laks både ved oppgang og når vinterstøingen forlater elvene om våren. Dette er et problem som ikke har blitt tatt på alvor av myndighetene.

Innbyggerne i Porsanger kan enkelt telle mellom 100 og 200 havert og kobbe innerst i Porsangerfjorden. Men fellingstillatelsene for disse rovdyrene er knappe 60 havert og 60 kobbe for hele Troms og Finnmark. Lokalbefolkningens kunnskap om bestanden vektlegges dessverre ikke når fellingskvoter utdeles. Denne kunnskapen må i mye sterkere grad legge grunnlaget for hvordan vi forvalter naturen og villaksen.

Det moderne fang-og-slipp-fisket av laks representerer en form for spill med naturens ressurser som ikke er forankret i hverken kvensk eller samisk kultur. Å utsette laksen for denne typen fiske når det nærmer seg gyting er helt uakseptabelt, og viser direkte respektløshet både overfor naturen og kulturarven vår. Dette fisket bør derfor forbys.

Villaks og kultur hånd i hånd
Villaksen er i dag rødlistet og sterkt truet. For at villaksen skal overleve, må vi alle ta ansvar for forvaltningen av den, både i sjøen og elvene. De som driver med sjølaksefisket, må også ta et større ansvar for den sterkt truede arten og bidra til kvoter og reguleringer som kan ivareta både laksen og kulturen. Kanskje må vi til og med stenge både sjø- og elvefiske hvis dette er siste mulighet.

Kultur er en uvurderlig del av vår identitet og fellesskap. Den binder sammen generasjoner gjennom tradisjoner og verdier. Når laksen er en del av vår kultur, er det avgjørende at vi ivaretar denne arten for å sikre at vår naturbrukskultur kan fortsette å blomstre.

Nordkalottfolket mener vi må sikre en bærekraftig forvaltning i både sjøen og elvene for å bevare villaksen og vår kultur for fremtidige generasjoner.

Øyvind Lindbäck, sametingsrepresentant for Nordkalottfolket