Bivdu må få fast plass ved bordet

Nordkalottfolket fremmer en ny sak i Sametinget med krav om at den sjøsamiske næringsorganisasjonen Bivdu får en fast og reell rolle som konsultasjonspart overfor staten i fiskeripolitikken og fiskeriforvaltningen.

Forslaget fremmes av Knut Einar Kristiansen, sametingsrepresentant for Nordkalottfolket fra Ávjovárri valgkrets.

– Når staten tar beslutninger som påvirker fisket, sjøarealene og livsgrunnlaget langs kysten, må de som faktisk lever av havet få sitte ved bordet. Det holder ikke at fiskerne først får uttale seg når forslagene allerede er ferdig utformet, sier Kristiansen.

Bivdu er en landsdekkende sjøsamisk næringsorganisasjon som arbeider for rettighetene til fiskere og befolkningen i sjøsamiske områder. Organisasjonen har over tid arbeidet for å bli hørt i saker som gjelder blant annet kvoter, adgang til fiske, regulering av fjordområder, sjølaksefiske, havbruk og bruk av sjøarealer.

Nordkalottfolket mener det nå må etableres en fast og forutsigbar praksis for direkte konsultasjoner mellom staten og Bivdu.

De som rammes, må få delta

Statlige beslutninger om fiskeri og bruk av sjøarealene kan få direkte konsekvenser for sjøsamisk kultur, næringsutøvelse, bosetting og kunnskapsoverføring mellom generasjoner.

– For sjøsamiske lokalsamfunn handler fiskeripolitikk om langt mer enn næringspolitikk. Tilgangen til fjorden og fiskeressursene er en del av kulturgrunnlaget vårt. Når dette reguleres, reguleres også muligheten til å opprettholde levende sjøsamiske samfunn, sier Kristiansen.

I reindriftsspørsmål har Norske Reindriftsamers Landsforbund, NRL, en etablert rolle som konsultasjonspart. Dette bidrar til at de som selv driver næringen, kan delta direkte i prosessene før beslutningene blir tatt.

Nordkalottfolket mener sjøsamiske fiskere må sikres en tilsvarende mulighet gjennom sin egen næringsorganisasjon.

– Det er vanskelig å forklare hvorfor reindriftsutøvernes næringsorganisasjon har en etablert plass i konsultasjonene, mens den sjøsamiske fiskerinæringen mangler en tilsvarende fast ordning. Sjøsamiske fiskere må behandles som rettighetshavere og næringsutøvere – ikke bare som en høringsinstans, sier Kristiansen.

Sametinget kan ikke erstatte fiskerne

Nordkalottfolket understreker at Sametingets konsultasjoner med staten ikke kan erstatte den direkte deltakelsen fra fiskerne og rettighetshaverne selv.

Sametinget har en viktig rolle som folkevalgt organ, men Bivdu representerer erfaringene, kunnskapen og interessene til mennesker som driver fiske og annen sjøsamisk næringsvirksomhet.

– Dette handler ikke om å svekke Sametingets rolle. Det handler om å styrke beslutningsgrunnlaget og sikre at staten også møter dem som kjenner konsekvensene på kroppen. Sametinget kan ikke alene snakke på vegne av alle fiskere og lokalsamfunn i alle konkrete saker, sier Kristiansen.

Han understreker at høringer og konsultasjoner ikke er det samme.

– En høring innebærer ofte at man får kommentere et forslag som allerede er utarbeidet. Reelle konsultasjoner skal starte tidlig nok til at de berørte kan påvirke både prosessen og resultatet. Det er denne muligheten Bivdu må få på en fast og forutsigbar måte, sier Kristiansen.

Vil ha en forpliktende strategi

Nordkalottfolket foreslår at sametingsrådet, i nært samarbeid med Bivdu, utarbeider en strategi for hvordan organisasjonen kan få en fast og reell konsultasjonsrolle overfor staten.

Strategien må omfatte politisk dialog med regjeringen, relevante departementer, Fiskeridirektoratet og andre statlige myndigheter som tar beslutninger av betydning for sjøsamiske fiskerier og sjøsamfunn.

– Konsultasjonsrett må være mer enn ord på et papir. Målet må være en praksis der Bivdu blir varslet tidlig, får nødvendig informasjon og inviteres inn før viktige beslutninger tas. De som rammes av beslutningene, må få være med når beslutningene utformes, avslutter Knut Einar Kristiansen.