Det er nødvendig å effektivisere rovviltjakta
Viltloven, som nå er ute på høring, gir oss en gyllen mulighet til å effektivisere rovviltjakten i Norge.
Hvert år taper vi gjennomsnittlig 16.000 sau og lam og 28.000 tamrein til fredet rovvilt. De økonomiske konsekvensene er store, men de menneskelige omkostningene er minst like alvorlige. Bønder og reindriftsutøvere lever i konstant bekymring for egne beitedyr, og står ofte i konfliktlinjen mellom naturvern og behovet for å opprettholde bærekraftige beitenæringer. I verste fall kan rovvilttap bety slutten for deres næringsvirksomhet, med tap av både kultur og tradisjon som resultat.
Bærekraftige beitenæringer krever effektiv rovviltuttak
Den sørsamiske reindriften bærer en enorm stor belastning av rovvilttap. Årlig ligger rovvilttapene på 30-40% av de sørsamiske kalveflokkene. Reindriftsnæringen i Nordland bar et rovvilttap på 29% i 2023. Dette er langt fra bærekraftig, om vi ønsker å beholde og utvikle den sørsamiske reindriftsnæringen.
For å opprettholde både bærekraftige beitenæringer og rovviltstammer, må vi effektivisere rovviltjakten. Per i dag ser vi f.eks. en økning i antall jervynglinger, som igjen krever konstant uttak gjennom hiuttak. Denne utviklingen legger stadig større press på beitenæringene. Derfor må det tas grep for å sikre en mer effektiv rovviltjakt.
Hund har vist seg svært effektivt i skadedyrsfellinger av blant annet jerv, men er foreløpig ikke tillatt i lisensjakten. Ved å tillate hund i lisensjakt på rovvilt vil man bygge opp et utvalg av jakthunder, som også kan brukes i skadedyrsfellinger.
I tillegg til muligheter til å bruke hund i rovviltjakt, må vi anerkjenne at rovvilt vandrer over store avstander, noe som gjør at private grunneiere alene ofte ikke har store nok jaktområder til effektiv jakt.
Fra allmenn til grunneiers jaktrett
Stortingets rovviltforlik fra 2004 overførte lisensjaktretten på for eksempel jerv fra allmenheten til grunneier, uten å ta hensyn til at rovvilt beveger seg over store områder. Dette fører til at rovviltjakt blir ineffektiv, da private grunneiere sjelden har tilstrekkelig store eiendommer eller organiserer seg slik at jaktområdene er hensiktsmessig for effektiv rovviltjakt.
Hver grunneier må gi jeger tillatelse til rovviltjakt og tillatelse til å bruke hund. Jo mer privat eiendom man har, jo større hindringer for effektiv rovviltjakt. Det var neppe Stortingets intensjon da rovviltforliket ble inngått i 2004. Det er dessverre blitt resultatet av å overføre jaktretten fra allmennheten til eiendomsrett.
Vi trenger derfor en lovfesting som tillater bruk av hund i rovviltjakt, og som gir lisensjegerne rett til å forfølge rovvilt også over eiendomsgrensene.
Nordkalottfolket er derfor fornøyde med at et stort flertall i Troms fylkesting støttet våre foreslåtte endringer i Viltloven, nettopp for å effektivisere rovviltjakten. Vi oppfordrer også andre til å sende klare signaler om at Viltloven må endres for å effektivisere rovviltuttaket.
Skal vi opprettholde bærekraftige beitenæringer i Norge, må vi sørge for at rovviltjakten blir så effektiv som mulig. Det er på tide å handle, og revidering av Viltloven gir oss den sjansen.
Av: Knut Wingstad, organisatorisk nestleder og fylkestingsrepresentant i Troms for Nordkalottfolket