Det er NSR som trenger intern forsoning
NSR skal nå anerkjenne at samene er mangfoldig og likeverdig. Sametingsrådet har levert en sak til Sametingets plenum om intern forsoning blant samer. Vi inviteres til å vedta at vi er mangfoldig og likeverdig. Sametinget har hatt sitt virke i snart 34 år og NSR later som om at Sametinget, som samenes organ, først nå er blitt oppmerksom på at vi er mangfoldig og likeverdig.
Samene har alltid vært mangfoldig. Det er bare å ønske NSR velkommen etter. Nordkalottfolket har sett dette mangfoldet hele tiden. Og vi har påpekt dette og manglende likeverd i en årrekker, dessverre til døve NSR-ører.
Fornorskningspolitikken har laget grobunn for splittelse blant samer. Men det er ingen tvil om at den politikken som har vært ført på Sametinget, har gitt splittelsen ytterligere kraft. Det er altfor lettvint å gjøre som NSR, å peke på fornorskningen som årsak til splittelsen vi ser blant samer i dag. NSR har hatt 34 år på å rette opp i det fornorskningspolitikken førte med seg. Istedenfor opplever vi fremdeles skampåføring ved språkvalg, reindrift som trumfer alt og samisk lokalbefolkning uten et samisk talerør. Her er 4 eksempler på det som foregår akkurat nå.
Politisk retningsvalg
Sametingets innsigelsesmyndighet har NSR i stor grad brukt til å fremme reindriftsnæringens interesse, ispedd noen sjøsamiske alibi-saker når det kommer til oppdrettslokasjoner. Til og med i saker med livsbærende infrastruktur som kraftlinjer, lytter man ikke til andre enn reindriftsnæringen. Samiske lokalsamfunns behov for utvikling er ikke blitt tillagt vekt hos det NSR-styrte Sametinget. Sånt skaper ikke forsoning, men splittelse blant samer.
Hele ideen bak fornorskningspolitikken var å svekke samers språk og identitet. Dessverre lyktes den i stor grad, særlig ved kysten. Vi ser heldigvis en gryende oppvåking for å ta tilbake språk og kultur. Men også stadige debatter om det å være en god nok same. Og nå skal samer i Sametingets valgmanntall granskes. Samer skal spørres om de virkelig oppfatter seg samer. Vi frykter at dersom de som allerede har en svak identitetsfølelse skal oppleve å bli mistenkeliggjort, så blir reisen for å ta tilbake språk og kultur enda lengre. I verste fall uoverkommelig. Særlig samer på kysten vil skyves ut av det samiske fellesskapet. Forståelsen av at vi er mangfoldig og hører sammen er ikke-eksisterende når man nå skal jakte på hvem som er same god nok.
NSR inviterer til intern forsoning samtidig som denne sameinkvisisjonen er lagt ut på anbud. Og i samme plenum skal vi behandle forslag til ny reindriftslov. Et forslag som rydder bort enhver tvil – reindriftsnæringen er absolutt det viktigste. Fremfor lokalsamfunn, infrastruktur og annet vi alle har behov for, for å kunne leve og bo i samiske områder.
Akkurat nå venter alle på dommen i Utmarksdomstolen. Om Karasjok lykkes med å bryte ut av finnmarkingene sitt felleseie, Finnmarkseiendommen. En eventuell opprettelse av Karasjokeiendommen vil dra en skillelinje mellom hva som er samisk og ikke-samisk område. Hvem heier på det? NSR, selvsagt.
Nei, det er absolutt ingen ting som tilsier at NSR i praktisk politikk tar innover seg at samene er mangfoldig og likeverdig.
Forsoning krever selvransakelse og handling
NSRs visjoner om intern forsoning er like hul som forsoningskonserten rådet foreslår. Sametinget er ingen kulturaktør, og samiske kulturarenaer har ikke skapt splittelse blant samer. Det er politikken som Sametinget har ført, som har splittet samene ytterligere og rangert samer i A- og B-lag. Men NSR erkjenner ikke at egen politikk kan bidra til splittelse blant samer. Dersom de ikke forstår dette er hele forsoningen fånyttes.
Sametingets forsoning må bestå av politiske vedtak som ikke bare anerkjenner mangfoldet, men som også behandler ulike samiske interesser likeverdig. Det har vi sett svært lite av i den daglige politikken som flertallet fører. Skal intern forsoning være reell må den politiske retningen på Sametinget endres. Men først må NSR forsones med at vi samer er mangfoldig og likeverdig.
Vi er ikke der nå, dessverre.