Det samiske Nordland er mer enn reindrift

Odd-Roar Strømme, regionleder Nordkalottfolket Vesthavet

Sametingsråd, Hans Ole Eira, med spesielt ansvar for reindrift har en selvsagt rolle i å fremme reindriftsnæringens interesser, gjerne over alle andre interesser. Men når man tar for mye Møllers tran blir det lett til at man definerer reinbeitedistrikt som de viktigste samiske kulturbærerne i Nordland, slik rådsmedlem Eira gjør i sitt innlegg.

Nordland som samisk område har svært få samiske institusjoner, det skal jeg være enig i. Men dette er takket være en samepolitikk som har sentralisert alt av samiske institusjoner til flertallssamiske områder i Finnmark. Så ledende samepolitikere fra indre Finnmark må ikke forsøke seg på å bruke manglende samisk institusjonsoppbygging som et argument hverken for eller mot kraftkabler i Nordland.

For de fleste samer i Nordland er ikke reindriften en bærende kulturell faktor for samekulturens ve og vel. Reindriften er liten, den har omfavnet svært få mennesker i de fleste områdene. Og næringen er ikke sentral for å opprettholde og vitalisere den samiske kulturen i Nordland.

Reindriften er en viktig del av det samiske mangfoldet, også i Nordland. Men det er ikke slik at uten reindrift faller den samiske kulturen sammen i fylket. De er heller ingen institusjon for samekultur utover noen deres egne miljøer. Dersom reindriften hadde vært så viktig for opprettholdes av samekulturen i fylket hadde den samiske kulturen vært borte i f.eks. Ofoten og Vesterålen.

Jeg og mange med meg, er same uten rein. Vi er samer til tross for fornorskningen og et helt livet og flere generasjoner utenfor reindriftsnæringen.
Eksempelvis så har det samiske Vesterålen en sjøsamisk arv med høyt verdsatte båtbyggerkunnskaper, godt dokumentert helt tilbake til vikingetiden. Dette er noe våre fremste samepolitikere sjelden løfter frem. Kanskje fordi dette ikke stemmer med bildet av at samer er det samme som samisk reindrift.

Noen av oss har til og med vært så heldig at man liketil har greid å få overført språket fra en generasjon til en annen. Med eller uten språk har flertallet av oss vokst opp med vår samiske arv uten ene eneste rein. En arv som er blitt forvaltet gjennom annen primærnæring i kombinasjon med arbeid andre plasser.

Industrialiseringen ga både arbeidsplasser og velstandsøkning, men også språktap og en marginalisering av de synlige samiske uttrykkene i lokalsamfunnene. I dag forvaltes denne arven av stolt samisk ungdom i alle samfunnslag. Også der de fleste langt utenfor reindriftsnæringen.

Rådsmedlem Eira må gjerne fortsette å skyve reindriftsnæringen foran seg, men skal samekulturen i Nordland overleve må vi ha rom også for de samene som er utenfor denne næringen. Vi må bygge gode lokalsamfunn med fremtidsutsikter slik at også samisk ungdom vil bosette seg i Nordland. Det betyr arbeidsplasser, gode lokale kommunale tilbud og bolyst i ungdommens hjemtrakter. Samisk ungdom må gis mulighet til å komme hjem.

Reindriftsnæringen må få fremme sine interesser, men det må bli slutt på at Sametinget setter likhetstegn mellom samiske interesser og reindriftsnæringens interesser.

Vi i Nordkalottfolket ser at vi har mange samiske interesser og hensyn å ivareta, spesielt i samfunnsbygging som skal legge til rette for en god utvikling av Nordlands samekultur. Reindriften er en del av mangfoldet, men fremtiden for en livskraftig samekultur er avhengig av at sameungdommen kommer hjem igjen. Å underslå det er å svikte den samiske fremtiden.