Det sku bo folk i husan!

Hvem kjenner vel ikke til de gamle bestemorhusene, de som var så gode å besøke den gangen du var liten. Ingenting kunne måle seg med bestemor-fanget. Hvor fint hadde det ikke vært om alle slike bestemorhus kunne levd videre og tatt imot stadig nye generasjoner av småunger som lengter etter et bestemorfang i et hus langt utenfor byen?

Det sku bo folk i husan.

Tonene fra Kari Bremnes er både såre og lengselsfulle.

Det er enkelt å få øye på alle de tomme husene, når jeg kjører langs veiene som tar meg nordover. Jeg ser hager som er gjengrodd av hundekjeks, hus med flassende maling og gardiner som blafrer ut gjennom knuste vindu.

Det sku bo folk i husan.

Men det gjør ikke det.

De fraflyttede husene er mange. Noen ganger er de så mange at de utgjør en hel grend av fraflyttede hus. Noen få fungerer som ferieboliger. Andre er tomme skall. Og atter andre har falt sammen og er i ferd med å bli spist opp av naturen.

Det sku bo folk i husan.

Andreas Vangseng Becken, har en kronikk i Nordnorsk Debatt der han fremmer NSR sitt syn på hvordan vi skal opprettholde bosettingen i nord: Vi trenger arbeidsplasser som står seg over tid. Slike har vi allerede: innenfor reindrift, fiske, naturbruk, landbruk og duodji.

Det høres flott ut. Spesielt sett sørfra, der jeg bor. Det må være fint å dra på ferie til en landsdel der alle finner sin levevei innenfor primærnæringene, og sper på inntektene med håndarbeid.

Men vent litt! Det blir stadig flere tomme hus. For når det kommer til stykket: Duodji og drømmer holder ikke liv i Finnmark og nord. Det skal mer til for å skape den bolysten som er nødvendig for at flere skal flytte nordover. Og færre skal flytte sørover.

Sterke lokalsamfunn som byr på mangfold av arbeidsplasser er en grunnstein for å fylle husene med folk. God infrastruktur er også viktig. Helsetjenester. Og sikkerhet, selvfølgelig. Det begynner å bli en stund siden vi trodde at bjørnen sover. Derfor trenger vi et sterkt forsvar.

Ofte vil tilrettelegging for næringsliv, infrastruktur og forsvar føre til arealkonflikt. Da må ulemper veies mot fordeler. Det kan gjøre vondt. Tross alt er muligheten for å være en del av naturen viktig for mange i nord. Folk ønsker å fiske i havet, jakte på fjellet, og høste fra myrene. Noen ønsker seg en skitur i ensomhet til en gamme som ingen andre vet om. Andre ønsker å sette seg overskrevs på snøskuteren, og med gamle og unge opp i sleden kjører de til et vann der ishavsrøya rødmer under isen. Det er slikt som gir bolyst.

Så hva skjer hvis vi gjør inngrep i naturen? Vil folk likevel bo i nord?

Det sku bo folk i husan.

Vi kan ikke tvinge folk til å flytte inn i de gamle bestemorhusene. Til det ligger de for langt unna det mange av dagens ungdom ønsker seg. Men vi kan legge til rette for gode og sterke lokalsamfunn der det bor folk i husan. Vi trenger livskraftige byer og tettsteder. De vil være med på å styrke bygdene. Det vil styrke både samisk og kvensk språk, kultur og identitet. Og det er nettopp det vi i Nordkalottfolket ønsker å gjøre.

Det skal bo folk i husan!

Av; Elin Hesjevik, 1. kandidat til sametingsvalget for Nordkalottfolket i Sørsamisk region