Det SP kaller sutring, er ungdommens kamp for framtida

Lærermangelen i samisk språk er akutt. Når Senterpartiet avfeier ungdommers engasjement for rekruttering til samisk lærerutdanning som «sutring», svikter de ett av våre viktigste språkpolitiske utfordringer.

Nancy Porsanger Anti (SP) bruker tid på å kritisere Nordkalottfolket, og kaller det «sutring» når unge mennesker peker på stengte dører inn til samisk lærerutdanning. Jeg skulle heller ønske hun brukte energien sin på å forklare hvorfor Senterpartiet ikke vil debattere tiltak som faktisk kan få flere samisklærere ut i skolene.

For vi står midt i en krise. Det blir stadig færre lærere som kan undervise i samisk språk. Og uten en åpen, ærlig og løsningsorientert debatt om hvordan vi skal få flere inn i lærerutdanningene – der samisk språk er en integrert og naturlig del – styrer vi mot en varslet katastrofe.

Samisk språk for de mange – ikke de få
Barna blir de største taperne. Når det mangler lærere, svekkes undervisningen. Tilbudene forsvinner. Og i enden av denne utviklingen står bare noen få områder igjen med levende språkmiljø. Samisk blir noe for de som allerede har det – ikke for dem som prøver å ta det tilbake. I praksis betyr det at språket holdes i livet der det allerede er sterkt, mens det marginaliseres i sjøsamiske områder og andre steder som trenger gjenreisning aller mest.

Det er her forskjellene forsterkes – mellom dem som har tilgang, og dem som ikke får det. Mellom dem som regnes som “samiske nok”, og dem som hele tiden må bevise det.

Vår oppgave er å bryte ned disse skillene.

Nordkalottfolket mener at alle samiske barn skal ha likeverdig rett til språkopplæring – uansett bosted, og uansett bakgrunn. Det handler om de samiske språkenes bærekraft, men også om rettferdighet. Derfor trenger vi et kraftfullt løft for rekruttering av samisklærere.

Å ville bli samisklærer er ikke sutring. Det er håp i praksis
Vi ser heldigvis ungdommer som engasjerer seg. De vil bidra til fremtiden for samisk språk – blant annet ved selv å bli samisklærere. Dette engasjementet burde møtes med støtte, ikke med nedlatende kommentarer.

Vi i Nordkalottfolket kaller dette engasjementet å ta ansvar for samisk språk.
Og en kamp for en samisk framtid der flere barn får muligheten til å lære – og bruke – samisk språk.

Hvis kampen for samisk språk kalles sutring – da trenger vi flere som sutrer!

Av: Vibeke Larsen, leder og presidentkandidat for Nordkalottfolket