Dette kurset burde ikke vært arrangert på Riddu Riđđu

«I over 30 år har Riddu Riđđu jobbet for å skape en sterkere bevissthet og stolthet rundt det samiske», står det på deres egen nettside. Selv er jeg stolt av å komme fra en bygd der akkurat denne urfolksfestivalen foregår årlig, der mennesker møtes for musikk, kultur og bygger nettverk.

Det er også en festival som innbyr til et mulighetsrom, ettertenksomhet og lærdom på grunn av kurs, utstillinger og seminarer. For barn, ungdom og voksne. Mye av dette er mulig fordi de mottar offentlig økonomisk støtte, og jeg håper og tror de vil fortsette med det.

I år ble det arrangert et praktisk kurs i sivil ulydighet som en del av ungdomsfestivalen der de har forskjellige typer workshops og kurs for ungdommer mellom 13 og 15 år. Et kurs av typen «hvordan bæres bort på en slik måte som gjør det vanskeligst mulig for politiet å gjøre sin jobb».

Det å få frem et budskap i politiske saker og i vårt demokrati er ikke alltid enkelt. Selv ikke for oss som voksne. Selv ikke når en så inderlig ønsker søkelys på en sak. Dette er et kurs som ikke skulle vært på festivalen, etter min mening, gjerne på en annen arena, men ikke for barn og unge mellom 13-15 år.

Det er i denne alderen at identitetsutvikling er et absolutt tema. De kan være sjenerte og blyge. Sårbare for gruppepress. I denne alderen kan de være bekymret for om de er normale eller ikke, om de er god nok eller ikke, om de er fine nok eller ikke, bra nok – på alle mulige måter. Hormonene spiller selvfølgelig en stor rolle her. Det er også en fase der de gjerne løsriver seg fra foreldre eller omsorgspersoner. Samtidig så ser en hvor barnslig adferd kan være, og hvordan behovet egentlig er for omsorg når de opplever stress eller er under stress.

Det er garantert ikke like spennende å ha et kurs i kommunikasjon, dialog med offentlig forvaltning, politiske prosesser og på hvilken måte man kan oppnå mål man har i samfunnet eller politikken. Det er helt sikkert ikke spennende å lære om hvordan et demokrati fungerer, eller ikke fungerer. Det er mest sannsynlig mye spennende læring i et praktisk kurs i sivil ulydighet. Men det er også et moment i en slik setting å tenke over hvor de er utviklingsmessig og hvem som har ansvaret for et eventuelt lovbrudd – når en har med unge mellom 13-15 år å gjøre.

I samhandling med andre, jevnaldrende gjerne og oftest, utvikles deres emosjonelle og sosiale evner. I det ligger også å håndtere følelser, utvikle empatien, lære seg å løse konflikter på en konstruktiv måte og også utvikle samarbeidsevner. Dersom man har en ungdom på 13 -15 år, som man som voksen ikke alltid får ordentlig kontakt med, så skjer det nokså sannsynlig en liten «opprydding» i hjernen der mye må kastes ut og de selv velger hva som skal bli værende der. At en tenåringshjerne er i sterk endring, byr på mange muligheter, men det gjør den også svært sårbar.

Jeg leser at festivalleder sier: «Til nå har jeg ikke fått noen negative reaksjoner. Det tror jeg også viser at samfunnet vårt har lært at vi må være forberedt på å begå sivil ulydighet i løpet av livet.»

Vil det si at det på en slik festival er riktig utnyttelse av midlene å lære barn/unge mellom 13-15 år det praktiske fysiske når det kommer til sivil ulydighet? Er alle 13 åringer kapable til å sile ut og å ha oversikt over lovverk, regler, etiske retningslinjer, politiets viktige funksjon og politiske prosesser? Er all samisk ungdom mellom 13-15 år representativ for demonstrativ ungdom? Er alle samiske barn og unge imot vindkraft, utbygging, kraftanlegg og gruver m.m eller er det nyanser i også dette? Hvem er egentlig ansvarlig når unge under 15 år blir fjernet av politiet i en sånn prosess? Dette er bare noen av mange spørsmål jeg har, og jeg vet ikke alle svar.

Jeg mener at en festival som i stor grad drives med økonomisk offentlig støtte, gjør en feil når en velger å avvikle et sånt praktisk kurs for barn og unge fra 13-15 år. Det er et annet viktig moment at det avvikles et kurs der straffen for å faktisk utøve sivil ulydighet kan straffes med bøter eller fengsel inntil 3 måneder – etter Politiloven § 30 nr. 1, dersom man er myndig.

Jeg er enig i festivalleders utsagn: «Det er beklagelig at jeg som festivalsjef må ha det på programmet». Ja, det er beklagelig og som voksen forstår man det budskapet. Den voksne som velger å demonstrere på en slik måte, kan ta det ansvaret det medfører.

Jeg er også oppriktig bekymret og lei meg for at flere av de myndige deltakerne på festivalen har førstehånds kjennskap i hvordan en skal utøve sivil ulydighet i praksis, og hvordan en helst skal bæres fra demonstrasjoner for å gjøre jobben til politiet vanskeligst mulig. Det skulle ikke vært nødvendig, og jeg tenker at det gjør noe med et menneske å gå gjennom noe slikt.

I Fosen-saken gikk Sametingsrådet inn med midler for å dekke SANKS (Spesialisthelsetjeneste som tilbyr utredning og behandling innenfor psykisk helsevern) sin debrief av ungdommene i etterkant. Og jeg reagerer også derfor på at samiske barn og unge mellom 13-15 år får tilbudet om dette kurset på festivalen. Det er ikke særlig god pedagogikk å påvirke de unge til å bryte Politiloven med alt det innebærer, men de er også så unge at de ikke kan bli straffet slik voksne kan. Det kan faktisk igangsette prosesser hos instanser en ikke ønsker for ungdommens familie. Det er også dårlig pedagogikk dersom en vil påvirke barn og ungdom til å forholde seg til demokratiske prosesser på en konstruktiv måte, først og fremst.

Sylvi P. Vatne, Sametingsrepresentant Nordkalottfolket