DPS-ene i Troms må videreføres
Nordkalottfolket på Sametinget fremmet forrige uke en ny sak om DPS-ene i Troms. Sametinget har også levert uttalelse på denne saken før, uten at det har gitt noen endring. Her er forslaget i sin helhet, ført i plenum av representant Knut Wingstad.
– Denne fikk flertallets muntlige støtte, og sametingsrådet opplyste at de vil ta saken med på konsultasjoner med departementet. Vi er uansett tilfreds med at det holdes fortsatt press på denne saken. Å ha nærhet til tjenester, kanskje spesielt når mental helse svikter, er viktig både for egen oppfatning av trygghet, og for å ha rask og nær vei til behandling, sier Knut Wingstad.
Her er forslaget i sin helhet:
Distriktspsykiatrisk Sentre på Storsteinnes, Silsand og Storslett må opprettholdes
Nedleggelsen av Distrikts Psykiatrisk Senter (DPS) i Troms, på Storsteinnes, Silsand og Storslett, er en del av en større omstilling foreslått av Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN). Målet er å prioritere ressurser for de mest alvorlig syke pasientene og samle spesialistkompetanse i større enheter, som i Tromsø og Alta. Dette innebærer å redusere antall døgnplasser i distriktene og overføre noe av ansvaret til kommunene.
Beslutningen vil ha store innvirkninger på lokalbefolkningen i distriktene og de som har behov for slik hjelp. Dette skaper uro blant befolkningen, som frykter økte reiseavstander og en tyngre belastning på kommunale tjenester. En reduksjon av tjenesten kan føre til svekket tilgang for pasientene, særlig de mest sårbare gruppene, og mulig skape et større press på allerede overbelastede kommunale helsetjenester.
Selvmordsstatistikken i Nord-Norge viser at psykisk helse er en betydelig utfordring i regionen, også innenfor det samiske miljøet. Ifølge Folkehelseinstituttet (FHI) er selvmordsraten i Norge generelt stabil, men det er geografiske variasjoner, og Nord-Norge har ofte hatt høyere tall sammenlignet med nasjonale gjennomsnitt. Rundt 650 mennesker tar sitt eget liv i Norge hvert år, og tre av fire av disse er menn. Dette er registrerte tall, men det er også mørketall som ikke er avdekket.
Rapporter viser at nesten halvparten av de som døde i selvmord hadde vært i kontakt med psykisk helsevern eller tverrfaglig spesialisert rusbehandling det siste året før selvmordet. Dette understreker behovet for styrket forebygging og oppfølging i regionen og ikke minst beholde de få døgnpostene som i dag finnes i Troms. Til sammenligning ble omkring 90 personer drept i trafikken i 2024. Det ble slått stort opp og tiltak iverksatt for å hindre trafikkdrepte. Innenfor psykisk helse skal vi altså gå motsatt vei og legge ned døgnpostene som vi har i dag, selv om det i snitt er omkring 650 personer årlig som tar sitt eget liv. UNN har besluttet å legge ned disse døgnpostene og dermed frata befolkningen i distriktet et rettferdig og tilgjengelig behandlingstilbud, uten å gjøre en grundig konsekvensanalyse.
I den senere tid har helse, beredskap og sikkerhet vært løftet fram i forbindelse med oppbyggingen av forsvaret her i nord, og totalberedskap vil være enda viktigere enn man forutså. Det er viktig at distriktene ikke blir avfolket, og at tilbudene ikke svekkes. Det vi opplever er at det sies noe i flotte taler, og i praksis gjøres det motsatte. Det kan ikke være en slik distriktspolitikk vi skal ha hvis folketallet skal opprettholdes, og helst øke i distriktskommunene.
Nedleggelsen av DPS-enheter i Troms kan ha flere potensielle konsekvenser:
- Økte ventetider: Med færre DPS-enheter tilgjengelige, kan det bli lengre køer for behandling.
- Reisebelastning: Pasienter må kanskje reise lengre avstander for å få tilgang til spesialiserte tjenester.
- Press på kommunale tjenester: Kommunene kan få økt ansvar for å tilby lavterskeltilbud og oppfølging.
- Fragmentering av tilbud: Sentralisering kan føre til at noen pasienter føler seg mindre ivaretatt.
I tillegg har det vært krav om at Stortingets vedtak om å stanse nedbyggingen av døgnplasser innen psykisk helsevern må følges, og at tilbudet fortsatt skal være desentralisert. Sametinget er imot vedtaket UNN har gjort om sentralisering av DPS. Sametinget ønsker å bevare et desentralisert helsetilbud som ivaretar de mest utsatte og som ivaretar behovene ute i distriktene, og ber sametingsrådet å ta dette opp med myndighetene.
For ytterligere kommentarer, kontakt Knut Wingstad på telefon 91580006
