Du sier nei, Aslak – men hva sier du ja til?
Vi lytter gjerne til hvordan eksil-finnmarkinger mener at vi skal leve våre liv, men da må de fortelle oss mer om deres alternativ.
Bjørn Blix fra Nordkalottfolket skrev nylig en kronikk om at våre moderne samfunn er avhengige av kraft og mineraler – det gjelder også samiske aktivister og artister som protesterer mot begge deler.
Ikke uventet fikk vi svar fra Aslak Heika Hætta Bjørn i Oslo og Lill Tove Fredriksen i Tromsø – begge med bakgrunn fra NSR. I likhet med artisten Ella Marie, er de kjent for å ha sterke meninger om hva som skal skje i fylket de forlot. Det er selvsagt deres demokratiske rett, men med denne retten bør man ikke også ha en forpliktelse til å komme forslag til løsninger?
Vi lytter – men hva er alternativet?
Aslak Heika Hætta Bjørn hevder i sitt innlegg at Nordkalottfolket fører en uverdig kamp mot både Ella Marie Hætta Isaksen og naturen. Det er en kraftig påstand – og den fortjener et like tydelig svar.
Vi er ikke i kamp mot noen. Vi kjemper for noe. For likeverd, for rettferdighet og for et levende nord. Samfunn vi som har postnummer som begynner med 7 og oppover kan bo, arbeide og leve i.
Nordkalottfolket vil ha utvikling av Finnmark – ikke avvikling. Vi kan ikke sitte og se på at barnehager og skoler tømmes, mens gamlehjem og kirkegårder fylles. Uten folk, ingen språk og kultur.
Samisk språk og kultur trenger mer enn nei
Sametinget har én kraftig brems å trykke på i møte med staten: retten til å si nei. Men det krever også at man vet når det er riktig å bremse – og når man må slippe opp. Når Sametinget stanser tiltak som kan gi arbeidsplasser, bolyst og framtidstro, da svikter det sitt samfunnsoppdrag.
Vi trenger ikke et Sameting som trykker på bremsen hver gang noe rører seg. Vi trenger et Sameting som forstår at språk og kultur ikke lever av stillstand, men av levende samfunn. Det er fullt mulig å ta vare på natur og kultur, samtidig som vi legger til rette for næringsliv og aktivitet. Det er ikke en motsetning – det er en nødvendighet. Det er nettopp denne balansen Nordkalottfolket kjemper for.
Samiske interesser er mangfoldig
For når nei nærmest blir et automatisk svar, og én næring får definere hva som er “samiske interesser”, da stenges døra for mange andre. Vi trenger et Sameting som ser denne bredden – ikke bare toppen.
Vi kjemper ikke mot reindrifta eller andre. Men vi står opp for fiskeren, for barnefamilien, for lærlingen, for ungdommen som vil flytte hjem. Alle disse er også samiske interesser – og de fortjener å bli hørt. Derfor vil Nordkalottfolket ha et Sameting som bygger og utvikler – ikke bare verner. Som bruker nei-makta med kløkt. Og som sier ja.
For det er ikke symboler som holder samisk språk og kultur levende. Det er levende mennesker i levende og bærekraftige lokalsamfunn.
Av Roger Iversen, 1. kandidat til sametingsvalget i Nordkalottfolket Østre