Elin Hesjevik (61)
Bosted: Trondheim
Yrke: Lærer, skribent
Aktuell: Førstekandidat for Nordkalottfolket Sørsamisk valgkrets – med pennen og røttene som kompass
– At fornorskningen gjorde at vi mistet språket, gjør oss ikke til dårligere samer, sier Elin Hesjevik med ro og overbevisning.
Hun vet hva hun snakker om. Som barn i Porsanger vokste hun opp i en familie der livet fulgte naturens rytme, og høsting av ressurser fra land og sjø var en selvfølge. Først som ung voksen ble hun kjent med sine samiske røtter – og med årene også den kvenske delen av sin historie. Tre stammer i én person. Et nordnorsk livsmønster som mange kjenner seg igjen i, men som altfor sjelden får plass i det offentlige rom.
– Det er mange som føler at de ikke er samiske nok. Det er vondt å kjenne på, særlig når man ønsker å delta i det samiske fellesskapet, men ikke vet om man har «retten» til det. Derfor må vi skape rom for flere måter å være same på.
– «Jeg har tre stammer i meg – samisk, kvensk og norsk. Det er det mange i nord som har. Det gjør oss ikke mindre – det gjør oss hele.»
Samisk identitet i en ny tid
Elin er bosatt i Trondheim og underviser ved en videregående skole. Ved siden av jobben er hun en aktiv skribent og kulturformidler. Hun har utgitt bok, skrevet en rekke kronikker – og arbeider nå med et bokprosjekt om samiske sagn og eventyr.
– Jeg ønsker å gjøre denne kulturarven mer tilgjengelig for nye generasjoner. Barnebarna mine skal få vokse opp med stalloer og mytiske vesener, akkurat som jeg burde ha gjort. For dem som vokser opp utenfor de samiske kjerneområdene, kan fortellingene være en bro tilbake til noe de aldri helt fikk tilgang til.
Hun mener dette også handler om å bygge identitet og tilhørighet, på egne premisser.
– Det er ikke alle som kjenner til slektsnavn, språk eller tradisjoner. Men det betyr ikke at man ikke har rett til å være en del av det samiske fellesskapet. Identitet er ikke en test man må bestå.
Demokrati og deltakelse
For Elin er det viktig å løfte fram hvordan fornorskningen fortsatt preger folks opplevelse av egen samiskhet – og hvordan det hemmer deltakelse i det samiske demokratiet.
– Når demokratiske verdier er under press i verden, blir det enda viktigere at vi her hjemme verner om dem. Og for at demokratiet skal fungere, må alle stemmer med. Også de som har vært tause lenge.
Derfor har hun valgt å engasjere seg politisk – for å gi stemme til de mange som bærer sin samiske identitet stille, og ofte i tvil.
– Vi trenger et inkluderende Sameting. Vi trenger politikere som forstår den virkeligheten mange lever i – der språket ble brutt, tradisjonene ble usynlige, og identiteten ble noe man måtte finne tilbake til på egen hånd. Men det er aldri for sent å finne hjem.