En hel landsdel blir kriminalisert

Når helt vanlige småfeil i utmark kan gi fengselsstraff, er det ikke bare regelverket som strammes inn, men det er hverdagsliv, kultur og naturbruk i nord som kriminaliseres.
Det blir resultatet om Klima- og miljødepartementets høring om økt straff for ulovlig motorferdsel går gjennom.

I nord har naturen aldri vært bare pynt. Den har vært arbeidsplass, ferdselsvei, kultur og livsgrunnlag for folk i generasjoner.

For nordnorsk, samisk og kvensk befolkning har naturbruk alltid handlet om å komme seg fram i et krevende landskap, til tilsyn, fiske, utmarkshøsting, friluftsliv og hverdagsliv. Lange avstander, få veier og vær som skifter fort gjør at folk må bruke både hodet og naturen slik den faktisk er.

Motorferdsel i utmark har vokst fram som en del av denne kulturen og livet. Det er ikke kriminalitet. Det er tilpasning.

Fra hverdagsbruk til kriminalitet

Vi er nå på vei inn i en utvikling der helt vanlige småfeil blir kriminalisert. Forslaget om å heve strafferammen for brudd på motorferdsellovgivningen åpner for fengselsstraff også ved alminnelige overtredelser. I praksis kan det innebære at det å kjøre noen få meter utenfor løypen, ta feil trasé i dårlig vær eller misforstå et kart, kan få alvorlige personlige konsekvenser.

For vanlige folk betyr dette at det ikke lenger er tilstrekkelig å forsøke å gjøre rett; en liten feilvurdering kan føre til at man blir behandlet som kriminell. Ikke fordi man har påført naturen skade, men fordi regelverket er blitt så strengt at selv små feil får store konsekvenser. Dette skaper ikke respekt for loven, men heller utrygghet, frustrasjon og frykt for å gjøre feil i egen utmark.

Straff uten dokumentasjon

Økokrim støtter denne utviklingen og omtaler ulovlig motorferdsel som et alvorlig kriminalitetsproblem. Men da vi ba om dokumentasjonen bak disse påstandene, analyser, fagnotater og konkrete saker, fantes sånt ikke. Ingen interne vurderinger som skiller småfeil fra alvorlige saker. Ingen dokumenterte eksempler som viser hvorfor fengsel er nødvendig. Bare generelle påstander og rå tall uten forklaring for hvorfor økt straff er nødvendig.

Det er ikke kunnskapsbasert politikk. Det er antakelser, muligens bygd på gamle forestillinger og et byråkratisk blikk langt unna hverdagen i nord.

Proporsjonalitet og forholdsmessighet

Noe av det mest bisarre med dette forslaget er å sammenligne den foreslåtte strafferammen med andre lovbrudd. Her er et par eksempler på dette;

Straffeloven § 271: bøter eller fengsel inntil 1 år for vold mot en annen person.
Straffeloven § 297: Seksuell handling uten samtykke, bot eller fengsel inntil 1 år
Straffeloven § 231: Smugling, produksjon, oppbevaring mm. av narkotika, bot og fengsel inntil 2 år.

Her kan man ramse opp mange flere eksempler, i tillegg kan det nevnes at andre lovbrudd med høyere strafferammer, likevel ofte ender med lavere straffeutmåling enn strafferammen åpner opp for. Skal spor i snøen, som smelter bort til våren, sidestilles med disse alvorlige lovbruddene? Hva skjer da med rettsoppfatningen til befolkningen, og prinsippet om proporsjonalitet i rettsvesenet vårt?

Ungdom og framtidig naturbruk

Denne utviklingen rammer også ungdom i nord på en særlig måte. For mange unge er snøskuter, utmark og ferdsel i naturen en viktig del av oppveksten, identiteten og læringen av ansvarlig naturbruk – ikke et opprør mot regelverket. Når små feil og uerfarenhet møtes med trusler om straff og kriminalisering, sendes et tydelig signal til unge om at deres måte å bruke naturen på ikke er ønsket.

Det skaper avstand, ikke ansvar. I stedet for å lære respekt for naturen og regelverket gjennom veiledning og erfaring, risikerer vi å oppdra en generasjon som enten trekker seg unna utmarka, eller møter regelverket med frykt og mistillit. Skal unge i nord ta med seg naturbrukskulturen videre, må de møtes med kunnskap, dialog og rimelige rammer – ikke et straffenivå som gjør vanlige ungdommer til potensielle lovbrytere.

Kultur kriminaliseres

Dette rammer ikke tilfeldig. Det rammer distriktene. Og det rammer direkte nordnorsk naturbrukskultur, inkludert samisk og kvensk kultur.

For dette handler ikke «bare» om fritidskjøring. Det handler om levd liv, tradisjonell naturbruk og kultur i praksis. Når staten kriminaliserer alminnelig ferdsel uten å kunne vise til konkret skade, er det ikke enkeltpersoner som rammes, men det er hele kulturer som kriminaliseres.

Nordkalottfolket mener derfor at forslaget må tas tilbake og utredes på nytt, med reell vekt på kunnskap og konsekvensene for naturbruk og kultur i nord.
Straff skal brukes der det er reell skade og grove overtramp, ikke mot vanlige folk som lever livene sine i og av utmarka.

I nord vet vi forskjellen på kriminalitet og hverdagsliv. Det bør også staten lære seg.

Av; Jan-Arvid Arnesen
Leder for Nordkalottungdommen, sametings- og fylkestingsrepresentant for Nordkalottfolket