Et samisk mangfold tåler maktkritikk

Å stille spørsmål ved maktkonsentrasjon er ikke et angrep på samiske rettigheter. Det er et demokratisk ansvar – særlig når ett parti kontrollerer barnehager, kultur- og språktilbud.

Tid for å åpne – ikke lukke
Henrik Gaup hevder i sin kronikk: «Angrep på samiske institusjoner er et angrep på våre rettigheter» at det å stille spørsmål ved politisk eierskap til samiske institusjoner, med tilhørende samisk språk- og kulturtilbud, er et angrep på samiske rettigheter. Jeg mener det er et feilspor – og en farlig sammenblanding.

Det er ikke et angrep å be om flere veier inn i den samiske kulturen og til språkene. Det er demokratisering.

Gaup har rett i én ting: Det er bygd opp sterke samiske institusjoner gjennom tiår med målrettet arbeid. NSR har vært en viktig pådriver i dette. Det skal de ha all ære for.

På samme måte som foreninger og organisasjoner med sterk tilknytning til Arbeiderpartiet og LO (Arbeiderbevegelsen) i sin tid hadde betydelig kontroll over aviser, kulturhus og barnehager, har NSR stått sentralt i utviklingen av mange samiske språk- og kulturarenaer.

Det var viktig pionerarbeid – men det finnes en tid for alt. Etter hvert solgte Ap seg ut av pressen, og den partipolitiske tilknytningen til kultur og velferd ble trappet ned – nettopp for å sikre at makt ikke konsentreres hos ett miljø. Det handlet om ytringsfrihet. Om tillit. Og om fellesskap.

Vi må tørre å ta den samme samtalen i det samiske samfunnet.

Politisk kontroll hemmer tillit og tilgang
NSR eier og har tette bånd til organisasjoner og foreninger, som driver barnehager, kulturinstitusjoner, festivaler og det eneste samiske studieforbundet. Samtidig har de innflytelse over hvem som får støtte, anerkjennelse og tilgang. Dette gir en maktkonsentrasjon. Og den bør vi kunne diskutere – uten å bli stemplet som rettighetsfiendtlige.

Det finnes ingen samisk rettighet som tilsier at ett parti skal eie og definere samisk kultur og språk.

Å omtale slike strukturer som monopol er ikke en mistenkeliggjøring av samisk fellesskap. Det er en beskrivelse av en faktisk maktkonsentrasjon. Når enkelte barnehager og tilbud krever medlemskap i NSR-organisasjoner for å få plass eller tilgang, utelukkes andre samer i praksis.

Jeg tror ikke Gaup hadde definert det som angrep på rettigheter om folk hadde kritisert tilfeller der norske barnehageplasser krevde AP-medlemskap, slik man kan oppleve når det kommer til samiske barnehagetilbud. I de tilfeller tror jeg derimot Gaup hadde applaudert en slik maktkritikk, som både relevant og viktig i et liberalt demokrati.

Rettigheter må forvaltes av flere – ikke bare én retning
Det er ikke språket vi vil svekke. Det er eierskapsmodellen vi ønsker å åpne, slik at flere får delta i utviklingen av samiske språk og kultur.

Vi utfordrer ikke de kollektive samiske rettighetene – tvert imot. Men vi stiller spørsmål ved ideen om at disse rettighetene bare kan forvaltes av én politisk retning og i én bestemt form.

Nordkalottfolket mener det er på tide å ta den samtalen: Hvordan sikrer vi at alle samer – uavhengig av bosted, språkferdigheter, politisk tilknytning – faktisk får likeverdig tilgang til samisk språk, kultur og identitet?

Det handler ikke om å ta noe fra noen. Det handler om å gi plass til flere.

Når en slik debatt forsøkes avfeid som et «angrep på samiske rettigheter», er det verdt å merke seg hvem som egentlig forsvarer mangfold – og hvem som beskytter makt.

Av: Vibeke Larsen, Nordkalottfolkets leder og presidentkandidat