Et stort “Fuck you”?

I 1990 startet jeg med samisk språkopplæring på ungdomsskolen. Min far var vår samisklærer og vi var 3 ungdom som hadde undervisning de siste årene av grunnskolen. Samtidig startet jeg med pianoundervisning, og til min store forundring kom det fram at jeg heller ikke var så tonedøv som jeg selv skulle ha det til. Interessen min for musikk startet der. Samtidig fikk jeg mer visshet og kunnskap om min samiske bakgrunn, kultur og det samiske språket både via undervisningen og via min bestemor Anna. Vi tre som hadde samisk sammen (og en til), startet et band der vi ønsket å ha samisk musikk som fokus. Jeg ble også med i flere band, og ble oppmuntret av flinke ildsjeler til å synge mer, spille mer – og jeg fant stor glede i musikken. Musikken og mitt samiske opphav ble en del av det jeg likte av meg selv, og ble deretter en del av min identitet.

I 1991 fikk bandet spille under åpninga av det nystartede Riddu Riđđu, og jeg sang en samisk låt. Dette var en fest, en synliggjøring, en frigjøring og feiring av sjøsamisk kultur, etablert av Gáivuona Samenuorat – som var et og samme de første årene av festivalen. Jeg var ikke medlem, men gjenkjente visjonene og målsetningene de hadde for å ta det samiske tilbake, revitalisere og synliggjøre vår kultur. Vi var like stolte, vi hadde den nøyaktig samme historien, det samme utgangspunktet – men hvor på veien fram til i dag ble den historien delt opp i tilsynelatende to forskjellige historier?

I dag leser jeg at friluftsguruen Lars Monsen har meldt seg inn i mitt parti, Nordkalottfolket. Det er svært gledelig at også han føler seg bekvem med vår politikk fra nord – og for nord, med naturen i sentrum og likeverd som bærebjelke. Jeg har lest at Monsen har sitt samiske opphav i min hjemkommune, Kåfjord, og med hans livsverk og naturglede kan jeg forstå hans valg. Med forundring leser jeg at Emil Kárlsen , en ung og flink artist fra nabokommunen Storfjord, ikke er like enig. I en kommentar under Femund Lodge sin side på Facebook, skriver han at Nordkalottfolket er: “et stort “fuck you” til alle oss samer som har jobba beinhardt for å lære språket og ta tilbake kulturen, og som bærer alle sorger, tidligere skammer, kamper og utfordringer med å være same (…)”.

MIN historie er ikke unik, selv om den er personlig når jeg forteller den, men historien er noe jeg har felles med svært mange samer i dag, med medlemmer i Nordkalottfolket, og i alle fall i Nordkalottfolket på Sametinget. Min, og mine partikollegaers historie – har ikke lenger legitimitet hos en same som har “jobba beinhardt for å lære språket og ta tilbake kulturen”, selv om vi har gjort nøyaktig det samme. Det framstår merkelig for meg.

Mediene har flere artikler om saken i dag, og på Facebook flommer hetsen over i kommentarfeltene. Ikke bare ovenfor Lars Monsen, men karakteristikkene ovenfor Nordkalottfolket er heller ikke nådige. Jeg føler for å ta for meg noen av kommentarene:

“Skal vi få enda flere som skal kjempe mot reindrifta? For det er det NkF har som mål”

– Nei, det er ikke det vi har som mål. Vi ønsker et Sameting som representerer hele den samiske befolkningen. Et samfunn der alle er likeverdig, og ingen næring bør trumfe en annen. Vi ønsker bærekraftige samiske arbeidsplasser på havet, i fjordene, på fjellet – i by og bygd, dersom vår samiske levemåte og kultur skal overleve. Samiske næringer skal behandles likeverdig og balansert, og være likestilt i diskusjoner om rettigheter og vern. Det er ikke slik i dag, og derfor jobber vi for å unngå diskriminering av samiske næringsformer innenfor det norske lovverket. Det betyr ikke at vi er IMOT reindrifta. Å ha andre meninger og visjoner for vårt samiske folk, er ikke synonymt med å være IMOT. Det at vi har meningsfeller betyr at vi også heldigvis sanker stemmer og medlemmer.

“I likhet med Torild Bakken, ble Lars Monsen samisk, bare for å blest om sin egen figur. Resten skitt dem i og jobber mot alt samiske. Sier bare. SLUTT Å FREMSTÅ SOM SAMISK, bare for å fremheve seg selv (…)”

– Nei, Toril Bakken Kåven ble ikke samisk for å få blest om sin egen figur. Ingen kan noe for at de er født samer, nordmenn eller italienere. Noe de aller fleste forstår, men jeg ser at lignende kommentarer går igjen, derfor kan vi slå det fast en gang for alle.

“De lurer med seg folk om at alle skal ha samme rettigheter til å kjøre med motoriserte kjøretøy på vidda. Snart er det ikke plass til ville dyr og fugler på vidda (…). Nordkalottfolket sanker stemmer på det at alle skal kunne kjøre fritt på vidda”

– Nei, vi ønsker ikke frislipp av kjøretøy på vidda! Nordkalottfolket anerkjenner vår høstingskultur og bruken av naturen i nord. Derfor mener vi at en lovendring av Motorferdselloven er på sin plass. Vi ønsker å innlemme flere næringer i unntaket for kjøring både på barmark og snødekt mark. Vi vil at lokalbefolkningen skal ha utvidede rettigheter (altså flere løyper) til kjøring på snødekt mark, og flere muligheter for transport under høsting. Vi vil ha en generell oppmykning og god mulighet til å få kjøre til flere fiskevann for alle som har pleid å gjøre det, og for de som ønsker å gjøre det. Det innebærer ikke frislipp, men flere regulerte løyper. Og nei – vi lurer ingen. Det er mennesker over 18 år som stemmer på oss, voksne folk som garantert har evnen til å tenke sjæl.

“(…) så skal det sies at Nordkalottfolket presenterer seg med fine og forføreriske ord, men sannheten om partiet er mørkere… det er ikke uten grunn at så mange EDLere er med i partiet”

– Nei, vi har ikke EDL med i partiet (For de som ikke vet hva EDL er, så står det for etnisk og demokratisk likeverd). Kort forklart: EDL mener at vi samer ikke eksisterer. Vi orker ikke å bruke tid og energi på å diskutere med noen som mener at vi ikke finnes, vi anser det som helt bortkastet tid. Tid vi trenger på å jobbe for nord og det samiske folket. Vi har også en flink medlemsansvarlig som går gjennom alle innmeldinger.

“Hva gjør de egentlig på Sametinget. Nordkalottfolket er jo imot det samiske språket”

– Nei, vi er ikke imot det samiske språket. Vi har mange i partiet som snakker samisk, som har det som morsmål, andrespråk eller c-språk, eller som har lært det i voksen alder. Vi som stiller oss disponible til å velges inn på Sametinget, mener at språk er en rikdom og en viktig del av menneskers identitet. Grunnskoler og barnehager er lovpålagt å ha undervisning i samisk språk og kultur, men i praksis så fungerer det ikke optimalt. Vi ønsker å fjerne nynorsk som obligatorisk fag i Nord-Norge, til fordel for å kunne velge å ha nynorsk, samisk eller kvensk på grunnskole og videregående. Vi har som målsetning at flest mulig skal kunne lære seg samisk, eller få vedlikeholde sitt samiske språk, og at opplæring skal være tilgjengelig for alle. Etter fornorskninga så har ikke alle ønsket, klart, eller hatt mulighet til å lære seg samisk. De fleste samer har norsk som morsmål. Norsk er også mitt morsmål, selv om jeg er same. Jeg vil anerkjennes for å være same, selv om jeg snakker norsk til daglig.

I Nordkalottfolket er vi like mangfoldige som i det norske samfunnet. Vi anerkjenner at det i vårt samiske demokrati er ulike meninger, og slik må det være, men vi ser at det er utfordrende å være en del av dette demokratiet når et kommentarfelt koker av personkarakteristikker, faktafeil og direkte hets som kommer innad i det samiske samfunn, spesielt i sosiale media. Veien fra fornorskninga til 2022 har vært lang og tung, en berg- og dalbane av ned- og oppturer, men det er fortsatt en lang vei å gå, dessverre.

Det er et bibelsk uttrykk som sier “Hvorfor ser du flisen i din brors øye, men bjelken i ditt eget øye legger du ikke merke til.” Jeg liker ikke å uttrykke meg i så sterkt ordlag, men Kárlsen – og mange andre stemmer i Sápmi, er et stort “fuck you” til et inkluderende samisk fellesskap og det samiske demokratiet.