Felles arbeidsprogram fylkestingsvalg 2023

Vårt hovedfokus er samfunnsbygging og likeverdighet mellom folk og næring i nord. Viktig for vår bli- og bolyst er nærhet til naturen og historien basert på tre stammers møte med norsk, samisk og kvensk kultur. Programmet er felles for begge fylkene – med noen få enkeltpunkter for hvert fylke.

Troms fylkesting – Finnmark fylkesting

Bli- og bolyst og vår kultur

Vårt mål er et bærekraftig nord i både by og på land, med befolknings- og næringsvekst, og en sterk bli- og bolyst knyttet til vår kultur og natur.

Vi vil arbeide for:

Likeverdig bruk og tilgang til utmark gjennom revidering av motorferdsellov, plan og bygningslov, reindriftslov og annet lovverk som hindrer likeverdig bruk av utmarka
Finnmark: Finnmarkseiendommen (FEFO) skal legge til rette for å bygge opp fasiliteter som gjør utmarksferdsel enklere og mer attraktiv, oppgradere etablerte barmarksløyper og være pådriver til å bygge fjellstuer i Finnmark. Fefo skal legge til rette for lokalbefolkningens likeverdige vilkår for bruk av utmarka.
Et nasjonalt gratis fritidskort for alle barn mellom 10 og 16 år.
Jobbe for flere større arrangementer inn på faste poster på statsbudsjettet.
Styrke og sikre våre nordlige uttrykksformer som f.eks nordnorsk fortellerkunst, humor, sang, joik og arrangementer basert på vår flerkulturelle kultur, våre språk og vår historie.
Økt fokus på samisk og kvensk kultur, levemåte og naturbasert næring som likeverdig og naturlig del av det nordlige samfunnet. Spesielt kvensk kultur og kystkultur må få økt fokus.
Styrke og bevare kunnskapen om byggetradisjoner i nord, både til lands og til vanns.

Vår store utmark

Prinsippet om «bærekraftig bruk er beste form for vern» er grunnlaget for all naturbruk i regionen. Gjennom generasjoner har vi brukt naturen og på den måten tatt vare på den og holdt fiskevann og landskap i hevd. Vår utmark er fellesskapets ressurs og skal være tilgjengelig for oss alle. Vår kultur og vår folkehelse er uløselig knyttet til bruk av naturen. Tilgang til utmark og mulighet for bruk skaper uerstattelig verdier for bli- og bolyst i nord i tillegg til næringsverdier.

Vi skal arbeide for:

Opprettelse av egen avdeling for utmarksbruk på fylkestinget. En avdeling som forsvarer og styrker befolkningens utmarksbruk og utmarksnæringer, og bidrar til bli- og bolyst.
Minst ti nye kyst- og fjellstuer etableres i Troms og Finnmark og driftes av lokale drivere.
Motorferdselloven må revideres i sin helhet, og tilrettelegge for utstrakt utmarksbruk og likeverdige muligheter for å komme seg i utmarka. Vi skal ha tilbake de innbyggerrettighetene vi hadde før motorferdsellovens inntreden.
Finnmark: Finnmarkseiendommen skal forvalte vår felles utmark i Finnmark.
Troms: Regional forvaltningsmodell for utmarka i Troms og Nordland der brukerne er likeverdige
Utmarkbruk skal lanseres som en storsatsning for folkehelsen i nord. Aktiviteter og tiltak som gir mer bruk av ulike naturressurser, skal prioriteres, spesielt inkludert det som ivaretar våre historiske sanketradisjoner.
Reindriftsloven må endres, gi utmarksbrukere likeverdige forhold, og den bør utvides til en lov for alle utmarksnæringer.
Skredvarslingsordninger skal gi trygg turistutfart og mindre merbelastning for lokalsamfunn i nord.
Forlange en rovviltpolitikk som hensyntar beitenæringene.

Samferdsel, infrastruktur, kommunikasjon og beredskap

Samferdsel, infrastruktur og kommunikasjon er grunnmuren for å bygge samfunn i nord, og også en del av vår felles beredskap.

Vi vil arbeide for:

Fylkesveiløft som også inkluderer rassikringsløft. Fylkesveier med stor andel tungtrafikk og næringsaktivitet må prioriteres.
Flypriser må reduseres i nord og arbeide for at kystsamfunn uten veiforbindelser har gode og gratis båttilbud.
Kraftproduksjon skal være under offentlig kontroll som sikrer nordnorske arbeidsplasser og verdiskapning. Statens energipolitikk skal gi energi til kostpris, og kan ikke være tilpasset et globalt markedsprinsipp.
Nord-Norgebanen skal realiseres, helt frem til Kirkenes med tilførselsbaner til Sverige og Finland
Knytte Finnmark og Troms sammen ved å utvikle og tilpasse kollektive båtruter fra Vest-Finnmark til Nord-Troms – og videre til Tromsø.
Troms: Utrede og sikre akuttberedskapen fra Kvaløya til Tromsø, og opprette ny forbindelse mellom Tromsø og Kvaløya med eksempelvis tunell fra Håkøya.
Troms: Ullsfjordforbindelsen/Nordområdevegen skal realiseres, og sikrer kortere reisetid i flere distrikter.
Legge til rette for flere helårlige parkeringsplasser, sanitæranlegg og tømmestasjoner langs veier og populære utfartssteder.
Et helhetlig og korresponderende kollektivtilbud i hele nord.
Veier skal finansieres av staten, og betales over skatteseddelen – nei til bompenger.

Utdanning og forskning

Et variert og stort utdanningstilbud i nord gir ungdom mulighet til å utdanne seg i sine nærmiljø. Dette skaper enda sterkere røtter til nord.

Vi vil arbeide for at:

Videregående skoler skal ha et variert tilbud og samtidig tilgodese næringslivets behov.
Ungdom skal i størst mulig grad kan ta utdanning i sine nærmiljø. Utprøving av digital skoledag for videregående elever i distriktene.
Likestille nynorsk, samisk og kvensk som sidemål i opplæringa.
Styrke tilbudet innen høyere utdanning og forskning i nord.
Styrke ordningen med studiesenter i hver kommune
Hybelgaranti for alle elever under 18 år, og hybelhus skal ha tilstrekkelig tilsyn.
Gratis parkering for elevene ved videregående skole, og kollektivtilbudet må styrkes så man kan reise kollektivt både til skole og hybelhus.
Jobbe for at fri skolereise endres til 2 kilometer.
Satsing på flere ulike desentraliserte studietilbud.

Industrisatsning og næringsutvikling

Nord har ressurser som trengs i den grønne industrisatsningen, og ressurser som legger grunnlag for fornybar næringsutvikling og kompetanse. Samfunnskontrakten om at ressurser skal gi lokal verdiskapning og ringvirkninger skal ligge til grunn.

Vi vil arbeide for at:

Statlige lån og støtteordninger til nord slik at regionen kan ta ledelsen i det internasjonale grønne kappløpet.
Innovasjon Norges virkemiddelapparat må vris til fordel for nord og distriktene. I dag går 49% av IN-midler til landets fire største byer. Det skal bygge opp flere innovative næringsklynger og gründermiljøer i nord.
Arealer til næringsutvikling er grunnlaget for fortsatt bosetning og vekst.
Industrisatsninger skal ikke gå på bekostning av lokalbefolkningens tilgang og rettigheter til utmarka.
Avbyråkratisere småskalaproduksjon og gründervirksomhet.
500 nye arbeidsplasser i utmarka, basert på fornybare ressurser som bær, planter og fisk.
Reiselivsnæring i nord skal være lokalt forankret med god lønnsomhet som kjennetegnes av høy kvalitet og salg av genuine og ekte opplevelser.
Staten skal bruke sin eiermakt i statseide selskap slik at nord gis industrioppdrag der det er naturlig. Pendling og skiftordninger tilpasses til forhold i nord.
Statlig innkjøpsordninger må tilpasses slik at også næringslivet i nord kan konkurrere om oppdrag

Havet og jorda

Nord defineres av fornybare ressurser og ei utmark som brukes som ressursgrunnlag for bosetning, verdiskapning, matauk, trening, sosial arena og åndelig påfyll.

Vi skal ta vare på våre fornybare ressurser gjennom bruk og arbeide for at:

Fiskeri- og jordbrukspolitikken legges om til å favorisere mindre enheter og desentralisert struktur.
Reguleringer i fiske skal gjøres på en måte som favoriserer den lokale kystfiskeflåten.
Det må utarbeides en strategisk landbruksplan for Nord-Norge.
Bønder må ha samme tilgang som reindriftsnæringen til å bruke motoriserte hjelpemidler for sanking og tilsyn av dyr.
Bedre avfallshåndtering i fiskerinæringen
Oppdrett skal være utslippsfritt.
Fiskekvotene skal tilbake til den minste kystfiskeflåten.
Bedre kontroll og regulering av turistfisket.

Helse og velferd

Nordkalottfolket ønsker et sterkt offentlig helsevesen der private tilbydere kan være et supplement. Styrke tilbudet for forebygging og behandling av psykisk helse og beholde et desentralisert psykisk helsetilbud.

Vi skal arbeide for:

Øke antallet desentraliserte tilbud/utdanninger for helsepersonell.
Jobbe for at fylket tar sitt ansvar i forhold til rekruttering til helsefag- og sykepleierutdanninger, blant annet ved å etablere en stilling som sykepleier-los primært ut mot avgangselever i grunnskolen og videregående skoler.
Opprettholde eller forbedre dagens akuttberedskap i alle distrikt. Ambulansefly og ambulansebåt skal fungere i alle områder.
Eldreomsorg som styres av kvalitet, trygghet og menneskeverd, og at hele livet kan leves der man bor.
Fortsatt desentraliserte tannhelsetjenester og få tannhelsetjenestene inn i frikortordningen.

Klima og miljø i et helhetsperspektiv

Naturbruk, klima og industriutvikling henger sammen, og klima- og miljøaspektet dekkes ofte opp under andre tema. Endringer i klimaet vil gi både utfordringer og fordeler i hele samfunnet, og samfunnet må tilpasse seg disse endringene.

I tillegg vil vi arbeide for:

All avfallshåndtering skal, så langt det lar seg gjøre, inn i et regionalt kretsløp. Håndteringen skal være økologisk, økonomisk og samfunnsmessig bærekraftig.
Jobbe for få utredet andre fremtidsrettede energikilder som kjernekraft, solcelle og bølgeenergi.
Statens verneforslag skal ikke aksepteres uten enighet med kommuner og lokale naturbrukere.

Totalforsvar og beredskap

Vårt beste totalforsvar er at det bor folk i hele landet og ingen hus står tomme. Det er kun gjennom bosetning og høy aktivitet vi ivaretar vårt eget territorium. I tillegg trenger vi høy operativ forsvarsevne i nord. Totalforsvaret er en fellesbetegnelse for det militære forsvaret og den sivile beredskapen.

Vi vil arbeide for:

Et forsvar med stor styrke og god kvalitet i både Troms og Finnmark.
Strategiske viktig infrastruktur må ha nasjonalt eierskap
Forsvarets virksomhet skal bidra til økt bosetning og sikring av privat sivil infrastruktur
Økt samhandling og samarbeid mellom Forsvaret og det sivile samfunnet ved felles utnyttelse av f.eks brannvern, helsetjenester og andre velferdstilbud.
Større rekruttering av stedlig ungdom til tjeneste i Forsvaret.
Økt satsing på beredskap på sjøen og i havner.
Sikre matproduksjon i hele regionen.
Alternative kraftproduksjonskilder som kjernekraft og solenergi utredes for fremtidig beredskap.

Offentlig forvaltning og styring

Vi vil bygge samfunn gjennom offentlig styring og forvaltning.

Vi vil arbeide for:

Kommuner og fylkeskommuner må få styrket økonomi og mer selvråderett.
Forvaltnings- og beslutningsmakt skal flyttes nærmest mulig brukeren.
Lovverk som Plan og bygningslov, motorferdselslovgivning, reindriftslov må tilpasses nordlige behov, og være likeverdige.
En storstilt desentralisering av statlige arbeidsplasser. Nord-Norge skal ha sin rettmessige andel av disse arbeidsplassene.
Offentlig og privat samarbeid for å skape boliger i distriktene, slik som Evenes-modellen: leie for eie.
En mer rettferdig fordeling av skatteinngang ved pendlervirksomhet.

Felles arbeidsprogram for fylkestingsvalget 2023

Last ned felles arbeidsprogram her

Listekandidater Troms og Finnmark

TROMS
1 – Toril Bakken Kåven – Kvænangen
2 – Knut Wingstad – Målselv
3 – Sylvi Pedersen Vatne – Kåfjord
4 – Lasse-Håvard Lyngmo – Lyngen
5 – May Kristin Knutsen – Tromsø
6 – Jan Edmund Håkonsen – Harstad
7 – Steve Pettersen – Målselv
8 – Anita Helene Kvivesen Gohli – Tromsø
9 – Audun Mathiassen – Karlsøy
10 – Anette Aho Opgård – Storfjord
11 – Leif Arne Krokmo – Balsfjord
12 – Sten Werner Magnussen – Tromsø
13 – Trond Arne Johnsen – Tjeldsund
14 – Gudmund Løvli – Tromsø
15 – Ronny Andre Lyngmo – Lyngen
16 – Vidar Karlsen – Sørreisa
17 – Kjetil Pedersønn Aasen – Målselv
18 – Charlotte Warth – Nordreisa
19 – Roy-Sverre Haakstad – Balsfjord
20 – Atle Aronsen – Storfjord
21 – Solfrid Amundsen – Gratangen
22 – Tone Warth – Nordreisa
23 – Jarl-Endre Lyngmo – Tromsø
24 – Gry Hege Johansen Warth – Kvænangen
25 – Jan-Ove Johnsen – Tromsø
26 – Elida Arnesen – Tromsø
27 – Vivian Masternes – Balsfjord
28 – Kjell-Olaf Sebakk Noreng – Sørreisa
29 – Børge Rapp Davidsen – Tromsø
30 – Åshild Taraldsen – Tromsø
31 – Roar Olsen – Nordreisa

FINNMARK
1 – Magne Ek – Alta
2 – Thomas Arild Mølmann – Hammerfest
3 – Geir Enok Thrane – Kirkenes
4 – Tordis Beate Opdahl – Lakselv
5 – Kjetil Romsdal – Alta
6 – Dagny Olaussen – Hammerfest
7 – Jan-Arvid Arnesen – Alta
8 – Sylvia Marita Johansen – Vadsø
9 – Ivan Ditlef Lingås – Hammerfest
10 – Anneli Iren Magnussen – Honningsvåg
11 – Arne Kristian Vestre – Øksfjord
12 – Line Pettersen – Tana
13 – Knut Einar Kristiansen – Brenna
14 – Lene Knutsen – Alta
15 – Ingvild Heimstad Iversen – Kirkenes
16 – Sissel Daniloff – Alta
17 – Torfinn Johansen – Kirkenes
18 – Hilde Kathrine Nilsen – Alta
19 – Øyvind Lindbäck – Lakselv
20 – Stig Erling Johnsen – Varangerbotn
21 – Jan Erling Persen – Brennelv
22 – Vidar Mølmann Holmgren – Hammerfest
23 – Anita Karlsen – Vadsø
24 – Torgeir Kristian Johnsen – Jarfjord
25 – Daniel Kåven – Lakselv
26 – Brit Elisabeth Vidal – Lakselv
27 – Geir Ove Teigen – Alta
28 – Oddbjørn Finnmarking Hansen – Mehamn
29 – Viggo Berg – Hesseng
30 – Jyri Juhana Lahdenperä – Alta
31 – Nina Bente Moen Olsen – Hammerfest
32 – Sverre Jørgen Romsdal – Alta
33 – Maylen Berg – Lakselv
34 – Per Espen Kjellmann – Alta
35 – Iben Warth – Alta
36 – Leo Andre Berg – Lakselv