Fiskerinæringen er av stor betydning for norsk økonomi, og for verdiskaping, bosetting og arbeidsplasser langs hele kysten. Fisken tilhører fellesskapet og Nordkalottfolket mener den skal forvaltes slik at den også i fremtiden utgjør et grunnlag for bosetning og arbeidsplasser.
Fiskerinæringen har de siste 20 årene utviklet seg til en svært lønnsom næring. Denne utviklingen har blitt fremmet ved hjelp av et kvotesystem som har hatt lønnsomhet i næringen som eneste målsetning. Men denne utviklingen har ført til kapitalisering og privatisering av fellesskapets fiskeressurser. Antall fiskefartøy med fisketillatelse har falt med 35% siden 2004, og flåten er blitt mindre variert.
Denne privatiseringen gjør inngangskostnadene til fiskeriene svært høy, og fisken, som i lov er definert til å være fellesskapets ressurs, er privateid og på svært få hender. Bindingen mellom fiskeren og fartøyet er i oppløsning når man i større grad tillater lavere grad av fiskereide fiskefartøyer i flåten. Den samme negative utviklingen ser vi på bindingen mellom kvote og fiskefartøy. Utviklingen har også lagt små kystsamfunn øde.
Havressursloven har en firedelt målsetning. Forvaltningen av fiskeressurser skal være bærekraftig, den skal være samfunnsøkonomisk lønnsom, næringen skal ha lønnsomhet og forvaltningen skal bidra til bosetning og arbeidsplasser ved kysten. I midlertidig ser Nordkalottfolket at prioriteringen av
lønnsomhet i næringen har nedprioritert målsetningen om bosetning og sysselsetting langs kysten. Nordkalottfolket mener samfunnskontrakten mellom hav og land dermed er brutt til fordel for lønnsomhet og kapitalens makt.
Nordkalottfolket mener vektlegging av Havressurslovens målsetning om bosetning og arbeidsplasser langs kysten må prioriteres, og vil legge vekt på tiltak og politikk som bidrar til bosetning og arbeidsplasser langs kysten.
Les mer her: Fisken folket og samfunnet – Nordkalottfolkets fiskeripolitikk