– Folk snakker om å flytte

Målet må være at næringsutviklingen i samiske områder kan sammenlignes med næringsutviklingen i resten av landet, mener Øyvind Lindbäck.

60-åringen Øyvind Lindbäck fra Porsanger var toppkandidat for Nordkalottfolket Ávjovárri valgkrets ved høstens sametingsvalg. Partiets valgsuksess i kretsen som består av Kautokeino, Karasjok og Porsanger sendte både Lindbäck og andrekandidaten inn på Sametinget.

Vi skal nå bli bedre kjent med Lindbäck når han deler litt om seg selv og sine tanker om samepolitikk. Men som vanlig i denne artikkelserien vil vi først vite mer om hvem han er.

– Jeg har fire barn og bor sammen med min samboer i Patoniemi i Lakselvdalen, ca. fem kilometer fra Lakselv sentrum. I 30 år var jeg bedriftsleder i Lindbäck bygg, men jobber i dag som kunderådgiver hos Bygger´n Lakselv. I tillegg har jeg en egen bedrift hvor jeg på kveldstid og i helgene tar service på støtdempere til ATV, motorsykler og snøscootere.

– Tar det hele fritiden, eller har du tid til andre hobbyer?

– Absolutt. Jeg har hobbyer i massevis.

– Få høre.

– Ja, hvor skal jeg begynne? Elvebåtbygging, jakt og fiske, røyking av fisk, kjøtt, ost og bacon, produksjon av tørkebur, røykerier og griller, elgjakt, ski- og snøscooterturer. Også er jeg opptatt av å holde ved like scootertraseer, gamle ferdselsårer og stier.

Liker å glede andre

– Hva svarer du hvis jeg ber deg beskrive deg selv med tre ord?

– Huff, jeg skulle helst sett at andre kunne gjøre det, men jeg er et ja-menneske med umettelig pågangsmot og dugnadsånd.

– Hva er det som driver dugnadsånden i deg?

– Det gleder meg virkelig hvis andre har glede av det jeg gjør. Mange kan, eksempelvis av helsemessige årsaker, ikke bidra selv, derfor synes jeg vi som kan skal gjøre det.

– Vi er kommet ganske langt ut i intervjuet, men du har enda ikke nevnt snøscootercross. Der har du vel litt erfaring?

– Jeg kjørte selv scootercross i 15-16 år, og i forlengelsen av det har jeg hatt barn som har kjørt omtrent like lenge. I tillegg reiste jeg rundt og godkjent baner på vegne av motorsportforbundet, var landslagssjef og mangeårig leder i Lakselv motorklubb. Altså er store deler av livet brukt på crossbaner.

Da skulle man tro at Lindbäck har nevnt alt, men nei da. Han har, eller har hatt, verv i både Lakselvdalen bygdelag, Lakselv grunneierforening, Loustejok kraftlag og i diverse kommunale råd og utvalg. I forrige periode hadde han fast plass i kommunestyret i Porsanger, mens han nå er vara (som uavhengig representant). Da er det nevnt, og det passer fint å dreie samtalen over på politikk.

– Vi må si ifra

– Hva er den viktigste saken for deg nå som du har startet på din første periode på Sametinget?

– Uten tvil å forbedre vilkårene for utmarksnæringer og generell næringsutvikling. Vi har fantastiske muligheter i våre enormt store områder, men det må tilrettelegges bedre. Vi må få endret motorferdselsloven, reindriftsloven og plan- og bygningsloven. Målet må være at nærings- og samfunnsutviklingen i samiske områder kan sammenlignes med nærings- og samfunnsutvikling i resten av landet. Slik er det dessverre ikke. Myndighetene har i 50 år prøvd med forskjellige tiltak i håp om å snu flyttestrømmen fra nord, uten å lykkes. Nå er det på tide å tenke annerledes og vi som bor her må reise oss i fellesskap og si ifra. Disse lovene må endres.

– Hva har vært galt, og hva mener du må gjøres?

– Med myndighetenes velsignelse har kystbefolkningen hatt valget mellom å flytte eller bli sosialklienter. Vi bor med noen av verdens rikeste fiske- og gassressurser utenfor kysten, men likevel er kvoter og fiskebruk borte, mens gassen skal lastes på skip ute i havet. Når vi samtidig har en reindriftslov som stopper all annen næringsutvikling er det håpløst, svarer han og fortsetter:

– Sametinget og reindrifta sier nei, nei og atter nei før man har fått utredet konsekvensene. I løpet av de siste tiårene har reindrifta tatt større arealer i bruk, og satt ytterligere begrensninger for lokalbefolkningen. I Porsanger er det så galt at jeg hører folk snakker om å flytte på grunn av all motstanden man møter. Folk gir opp og vil ikke bruke mer energi på å skape arbeidsplasser. Det er mye fine folk i reindrifta, men der er noen steile fronter som automatisk sier nei i stedet for å lete etter løsninger som kan skape enighet.

– Nevnte jeg motorferdselsloven?

– Ok, da vet vi det. Det er næringsutvikling som er viktigst for deg i denne perioden.

– Ja, blant annet. Men nevnte jeg motorferdsel?

– Ja, du var innom at den hindrer næringsutvikling.

– Og for veldig mange i Nord-Norge er den ikke akkurat med på å skape bolyst. Vi har brukt naturen i generasjoner og skal vi opprettholde kulturen i nord må loven om motorferdsel endres.

– Men motorferdsel har ikke vært et tema så mange generasjoner tilbake, vel?

– Nei, men samfunnet utvikler seg. Fiskerne ror ikke ut på fjorden lengre, og reindriftsutøverne bruker ikke kjørerein og ski. Hvorfor skal ikke vi andre kulturbærere få ta del i den tekniske utviklingen? Verden går videre og man må få lov å følge utviklingen, om det er i næring eller på fritiden. Om motorferdselloven ble endret kunne både bevegelseshemmede, eldre og syke i større grad fått tatt del i det friluftslivet, og det er hele poenget mitt. Som tidligere nevnt har myndighetene i 50 år forsøkt med forskjellige tiltak, men likevel flytter det folk fra bygdene i nord. Skal vi lykkes med å få folk til å bosette seg i nord må vi ha plass til andre næringer, gi folk muligheter til å trives etter jobb og dele på ressursene.

– Ok, jeg skjønner, da har vi fått dine tanker om politikk. Men for å få en litt mykere avslutning har jeg ett siste spørsmål. Er du noen ting du bare må gjøre for føle at dagen kan starte?

– Jeg skulle til å si to kopper kaffe og to brødskiver, men før jeg tar frokosten må jeg alltid ta en titt ut for å se om det er noen dyr utenfor huset og hvordan været er. Jeg lurer på om det er den genetiske fangstmannen som gjør sitt inntok straks jeg våkner.