Forskjellsbehandling av samer
Samerådet og NSR glemmer at ikke alle samer demonstrerer eller bor i Karasjok.
I Nordnorsk debatt 1. mars hevder visepresidenten i Samerådet, Ellen-Sara Sparrok, at behandlingen av Fosen-demonstrantene og Karasjok-saken må oppfylle Samerådets standarder for å unngå samisk tillitskrise med rettsvesen og myndigheter.
Samerådet er en kultur- og politisk samarbeidsorganisasjon med medlemsorganisasjoner fra Finland, Norge, Russland og Sverige. Norske Samers Riksforbund (NSR) har hånda tungt på rattet i organisasjonen. Derfor vet vi at teksten også er holdningen til partiet som styrer Sametinget i Norge.
For å ta Fosen-demonstrasjonene først: Demonstrasjoner er en del av demokratiet. Derfor legger samfunnet til rette for ytringsfrihet og fredelige protester. Demonstranter som ikke følger politiets instrukser, kan bli bøtelagt og få saken sin prøvd i retten. Noen ganger skjer det, andre ganger ikke. Nå skal norsk rett ta stilling til saken. I motsetning til Samerådet stoler vi på at rettssystemet behandler Fosen-demonstrantene rettferdig.
Alle er like for loven, også samer. Om Sametingsrådet og NSR mener noe annet, må de jobbe for det gjennom Stortinget. I et liberalt demokrati bør etnisk favorisering i straffeloven være umulig.
Det neste er Karasjokeiendommen som Samerådet omtaler som en samerettskamp. Her står paradoksene i kø. For det første gjør man samiske krav på Karasjok basert på grenser som ikke er satt av samer selv. Kravet om Karasjokeiendommen deler samiske bygder i to, noe som viser at grensene som er satt for kravet, ikke følger tradisjonell samisk bruk. På den «riktige» siden av grensen får man all rettighetene, mens på den andre siden mister man rettighetene til områder som har vært brukt i flere generasjoner.
Det andre er at Karasjokeiendommen vil undergrave Finnmarksloven, som sikrer samisk likeverdighet i forvaltningen av utmark. Dette kan føre til at Kautokeino og Øvre Tana også blir privatisert uten samisk demokratisk innflytelse og redusere Sametingets rolle. Kystsamene, som allerede har opplevd den hardeste fornorskningen, risikerer å miste sin stemme i forvaltningen av Finnmark. Denne privatiseringen, forkledd som en samerettskamp av NSR-ledet Sametinget, er egentlig en kamp for privat eiendomsrett. En kamp som neglisjerer samisk fellesskap og likeverdighet. Det er en fornærmelse mot kystsamene og viser manglende anerkjennelse av alle samer som likeverdige.
Det tredje er at det er feil å gjøre innlandet av Finnmark til samisk sone. 7 av 10 manntallsførte samer i Finnmark bor langs kysten. Det er naivt å tro at privatisering ikke vil føre til endringer i Finnmarksloven, styresammensetningen i FeFo-styret, og tap av Sametingets rett til å sette retningslinjer for utmark i Finnmark. Sametinget har i dag halvparten av styrerepresentantene i FeFo-styret, og kystens samer har en likeverdig stemme. Dette er Samerådet og NSR forberedt på å forkaste for mer makt til noen få.
Finnmarkseiendommen vil trolig fortsette å eksistere selv etter privatisering av utmark i indre og østre Finnmark. Men den samiske likeverdigheten i forvaltningen av resten av Finnmark vil sannsynligvis svekkes. Sametingets innflytelse i FeFo-styret vil mest sannsynlig reduseres, og retten til å sette retningslinjer vil forsvinne. Dette vil føre til at samer langs kysten mister sin likeverdige stemme i forvaltningen av Finnmark, samtidig som privat eierskap innføres uten samisk demokratisk innflytelse. Privatiseringen prioriteres foran samisk fellesskap og likeverdighet, til og med av Sametinget selv.
NSR har hardnakket nektet på at de har noe med eiendomskravet i Høyesterett å gjøre, men partiet har vært aktive på formøter og seminarer som har til hensikt å løsrive Karasjok fra Finnmarkseiendommen. Forrige uke kunne vi se sametingspresidenten fra NSR, partilederen til NSR og resten av NSR-toppene sitte i Høyesterett på eiendomskrevernes side. I media protesterte de mot alle tvil som ble sådd for eiendomskravet. Kanskje ikke så rart, Karasjok Sameforening er en NSR-forening og blant eiendomskreverne. Heretter nytter det ikke for NSR å fornekte fakta.
Dette er ikke en kamp for samiske rettigheter, men en kamp for privatisering uten hensyn til samisk likeverdighet for noen få. Manglende anerkjennelse av alle samer som likeverdige blir tydelig i denne situasjonen. Å kalle det en samerettskamp er respektløst av Samerådet og NSR overfor sjø- og kystsamene.
Av: Vibeke Larsen, leder for Nordkalottfolket
