Forsoning kan ikke vedtas, men krever aktiv handling

– Sametingets flertall, og Norske Samers Riksforbund må selv være med å bære ansvaret for den splittelsen som er i det samiske samfunn. Man har gitt sine gode bidrag med at man gjennom år har vært med å skape et A- og et B-lag av samer, sier Nordkalottfolkets sametingsrepresentant Vibeke Larsen.

Å vedta, i 2023, at det samiske folk er mangfoldig og likeverdig er å det samme som å si at Sametinget i alle disse årene ikke har ansett alle samene som likeverdig. For Nordkalottfolket er det utenkelig å være med på et vedtak som til de grader torpederer opprettelsen og virksomheten til Sametinget, sier Larsen.

– Vi er grunnleggende uenig med NSR og SP sin måte å løse forsoningsarbeidet, og forklarer det gjennom merknad og forslag, avslutter Larsen.

Følgende merknad og forslag fra Nordkalottfolket legges frem for Sametingets plenum, leveres inn i dag, 21.02.2023:

Merknad

Nordkalottfolket vil først påpeke at samene som folk alltid har vært mangfoldig. Det ligger også i bunnen for Sametingets virksomhet som et folkevalgt organ for og av samer i Norge. Sametinget sier i årsmeldinger over flere år, at «Som samenes folkevalgte organ i Norge er Sametingets mål å arbeide for anerkjennelse av samenes grunnleggende rettigheter som grunnlag for å ivareta og styrke samisk kultur, språk og samfunnsliv og eksistensen av ulike samiske tradisjoner. Sametinget skal styrke samenes politiske stilling og fremme samenes interesser i Norge samt bidra til en likeverdig og rettferdig behandling av det samiske folket». I dette ligger det at det samiske folk både er mangfoldig og likeverdig, og dette har vært grunnlaget for Sametingets virksomhet helt siden opprettelsen i 1989.

Å vedta, i 2023, at det samiske folk er mangfoldig og likeverdig er å det samme som å si at Sametinget i alle disse årene ikke har ansett alle samene som likeverdig. For Nordkalottfolket er det utenkelig å være med på et vedtak som til de grader torpederer opprettelsen og virksomheten til Sametinget.

Sametinget som institusjon har alltid anerkjent samene som mangfoldig og likeverdig. Dette slås fast allerede i de første sametingssamlingene. Blant annet i Sametingets uttalelse i søknad om konsesjon for uttak av naturstein- Naranas fra 1990. Saken drøfter allerede der de ulike samiske interessene og hvordan disse interessene ikke er sammenfallende, med andre ord et mangfoldig samisk samfunn bestående av likeverdige samiske interesser.

Hvordan Sametinget har valgt å forvalte det samiske mangfoldet og målsetningen om likeverdighet er et politisk retningsvalg. Nordkalottfolket mener det ikke er tvil om at sametingspolitikken, i ulik grad, har vært med å bidra til å forsterke fornorskningen av samer uten de sterke og synlige samiske markørene. Dette, til alt overmål, i en tid der statens fornorskningspolitikk er avsluttet.

Sametingets flertall peker på statens fornorskningspolitikk som grunnlag for splittelsen blant det samiske folk. Nordkalottfolket er enig i at fornorskningspolitikken har lagt grunnlaget for splittelse, men Nordkalottfolket mener også at sametingsflertallets egen politikk i større grad har bidratt til å øke kløften mellom samer med og uten sterke samiske markører.

Det er påfallende for Nordkalottfolket at sametingsflertallet, ikke på noe måte, erkjenner sin egen politikk som årsak for den økende splittelsen i det samiske folk. Det pekes kun på statens fornorskningspolitikk. På den måten degraderer man også Sametingets evne til å bygge bro mellom kløfter som har oppstått hos sitt eget folk. Nordkalottfolket mener Sametinget som institusjon har evnen til å bygge broer, men at sametingsflertallets vilje ikke er til stede.

Nordkalottfolket mener den manglende viljen kommer godt til syne i den daglige poltikken som føres på Sametinget. Det er nesten uten unntak kun reindriftsnæringens interesse som ivaretas og som trumfer alle andre interesser i den politikken som iverksettes fra flertallet i Sametinget. Til og med i saker med livsbærende infrastruktur som kraftlinjer, lytter man ikke til andre enn reindriftsnæringen. Og, da reindriftslovutvalget la frem sitt forslag til lov sa sametingspresidenten: «Vi tar skjeen i egen hånd når vi nå som urfolk kommer med forslag til endringer i egen levemåte og næring.» Nordkalottfolket må igjen påpeke at lovutvalget ikke var sammensatt av andre enn reindriftsnæringen og jurister, og selve forslaget hensyntar ikke et samfunn som er gjensidig avhengig av hverandre og bruker naturen i fellesskap. Det er ikke samene som tok skjeen i egen hånd, det er ikke vår alles levemåte eller næring som ble ivaretatt. Det er ene og alene reindriftsnæringen som tok skjeen i egen hånd.

I desember 2022 leverte flertallet merknad som mistenkeliggjør alle nyinnmeldte i Sametingets valgmanntall. Til og med oppfylling av det subjektive kriteriet for innmelding skulle kartlegges. Dette er en direkte underkjenning av alle nyinnmeldte i det samiske demokratiet. En velkomst som ikke kan defineres som inkluderende og som løfter frem mangfold og likeverd. Dette er bare de nyeste eksemplene på hvordan den iverksatte politikken fra flertallet ikke inkluderer, men i større grad definerer noen som gode nok mens andre mistenkeliggjøres.

Nordkalottfolket ønsker intern forsoning. Forsoning kan ikke vedtas, men krever aktiv handling. Forsoning oppnår man gjennom handling, og Sametinget må være i førersetet i dette arbeidet. Å peke på Sannhets- og forsoningskommisjonens er en ansvarsfraskrivelse som undergraver Sametinget som samenes eget folkevalgte organ.

Forslag:

Erstatter rådets innstilling:

Sametinget er bekymret for den økende splittelsen hos det samiske folk og erkjenner at den iverksatte sametingspolitikken kan bidra til økende avstand mellom samer med sterke og synlige markører og samer uten disse markørene.

Sametinget vil i fremtiden ivareta det samiske mangfoldet og behandle samiske interesser likeverdig.