Fremtid i nord

Langt mot nord og øst ligger Finnmark. Gjestmild, men også hard på samme tid. Ressursrik og geopolitisk viktig. Flerkulturell og gold.

Men uten bosetting av ukrainske flyktninger hadde nord igjen måttet sett blodrøde tall på befolkningsstatistikken. Få steder kan man vise til fødselsoverskudd, og en av tre unge vurderer å flytte. Vi opplever en hjerneflukt fra nord, og vi frykter den bare vil bli større og større.

Også andre distrikter i landet har en negativ utvikling, men ingen er i en like stor negativ befolkningsspiral som vi opplever i Nord-Norge

Vi eksporterer ungdom raskere enn vi produserer dem. Fortsetter det slik har vi snart ikke behov for lærere – bare sykepleiere til eldreomsorgen til oss som blir igjen.

Årsakene til denne utflyttingen er flere. I tillegg til at vi lever i en sentraliseringsepoke er arbeidsplassutvikling en av de store faktorene. Nord-Norge og Finnmark har mye svakere arbeidsplassutvikling enn resten av landet. Det skapes for få spennende arbeidsplasser til at vi er attraktive nok for ungdom.

Mulighetsregionen

Paradoksalt nok vil ungdom hjem, og landsdelen er full av ressurser og muligheter. Både fornybare og ikke fornybare som gjør regionen sentral i omstillingen til lavkarbonsamfunn.

Vi har et stort potensial til å skape flere arbeidsplasser om vi ser mulighetene rundt oss.

Energi og samferdsel er næringslivets og samfunnets blodåre. Uten energi, forsyningssikkerhet og samferdsel tilføres intet oksygen til arbeidsplassutvikling. Det blir ikke investert i arbeidsplasser om ikke denne infrastrukturen er på plass. Risikovillig kapital følger ikke bare infrastruktur, men også kunnskap. Hjerneflukten fra nord reduserer også tilgangen til risikovillig kapital.

Vi vet at elektrifisering av Norge så vidt har startet. Norge har et mål om å ikke selge nye diesel- og bensinbiler om to år. EU skal forby det samme fra 2035. Flere og flere fergeruter driftes på strøm, og vi er i ferd med å fase inn utslippsfrie elektriske anleggsmaskiner. Næringslivet blir mer og mer automatisert og energikrevende. Det er bare å telle etter hvor mange apparater man selv plugger inn i strømkontakten, sammenlignet med for 10 og 20 år siden.

Vi er et energikrevende folk og har et fremtidig energibehov, med eller uten Melkøya, som fortjener en saklig debatt. Energikommisjonen har slått fast at vi innen 2030 må spare 20TWh og produsere 40TWh i året om vår egen kraftbalanse skal opprettholdes.

Vi finnmarkinger forstår at vi må produsere mer kraft for å videreutvikle vårt eget samfunn. Vi vet vi er avhengig av kraft for å skape interessante arbeidsplasser og utvikling som lokker ungdommen tilbake.

Finnmark har derfor ikke råd til å lukke øynene for denne utfordringen. Uten kraft vil arbeidsplassutviklingen bli enda svakere og våre verdifulle ungdommer bli færre.

Men vi vil selv være med på å utvikle vårt eget fylke og vi godtar ikke å bli behandlet som en råvarekoloni uten egenverdi og medbestemmelse.

Energipolitikk som tar folket på alvor

Derfor er det flere ting vi savner at dagens Regjering tar tak i, så vi drister oss til å gi dem noen tips om hva de må gjøre:

• Invitere til et samarbeid lokalt og regionalt slik at vi sammen kan stake kursen for hvordan vi kan produsere og distribuere nok energi. Ikke bare skyve elektrifisering av Melkøya foran seg, og på den måten sette hele landsdelen i brann.
• Erkjenne behovet for å utrede andre energikilder som kjerne-, sol- og bølgekraft.
• Sette inn tiltak for å oppgradere og utvide eksisterende vannkraftverk.
• Innføre solide støtteordninger som gjør folk og næringsliv kapabel til å gjennomføre gode energisparende tiltak.
• Utarbeide en politisk plan om å tilbakeføre, og å beholde, vindressursene på norske hender.
• Sørge for en politisk prioritering av kraftbehovene som meldes inn.
• Få på plass reguleringer for å samkjøre vind- og vannkrafta til det beste for egne innbyggere.

Nordkalottfolket mener det er et ufravikelig krav til Staten at de opprettholder samfunnskontrakten om at naturressursene skal komme innbyggerne til gode, gjennom lokale og regionale arbeidsplasser samt andre positive ringvirkninger. Dette inkludere også både energi- og klimapolitikken. Det må bli slutt på at Staten behandler Finnmark som Norges mørkeloft.

          Av Magne Ek, Thomas Arild Mølmann og Geir Thrane
               Nordkalottfolkets toppkanidater til fylkestingsvalget i Finnmark