Fremtidig utvikling av samiske spesialisthelsetjenester, plenumsak 028/20 – Fellesforslag fra Høyre

Sametingets vedtak tar utgangspunkt i at samiske pasienter har rett til likeverdige helsetjenester på lik linje med den øvrige befolkning. Sentrale myndigheter er forpliktet gjennom norske lover og internasjonale konvensjoner til å tilby likeverdige helsetjenester til den samiske befolkningen. Gjennom ratifiseringen av ILO 169 har norske myndigheter anerkjent at samene har en særstilling som urfolk. Dermed har myndighetene forpliktet seg til å legge til rette for at samene skal ha mulighet til å ta vare på og utvikle sin kultur og samfunn på egne premisser, også innenfor utvikling av helsetjenester.

Sametinget er fornøyd med at samers behov og tilnærminger til egen helse tilpasset deres språk, kultur og samfunnsliv, anerkjennes gjennom en strategi for videreutvikling av spesialisthelsetjenester til den samiske befolkningen. Sametinget deler strategirapportens syn om at organisering av helsetjenester til urfolk som er basert på urfolksverdier og selvstyre best vil ivareta Norges forpliktelser iht. ILO-konvensjonen nr. 169 art. 25 «utforming og gjennomføring av helsetjenester for urfolk skal skje under urfolks eget ansvar og kontroll».

I utarbeidelsen av en strategisk og overordnet plan med tiltak som fremmer likeverdige spesialisthelsetjenester til den samiske befolkningen nasjonalt, innenfor de rammer og prinsipper som framgår av Nasjonal helse- og sykehusplan, så slutter Sametinget seg til strategidokumentet «Spesialisthelsetjenester til den samiske befolkningen» med følgende prioriteringer:

1. Større samhandling mellom primærhelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten.

Strategi for økt kvalitet og kompetanse i spesialisthelsetjenesten prioriteres i første fase, i nært samarbeid med primærhelsetjenesten.

Sametinget ser at det vil være behov for robuste helsefagmiljøer i de fremtidige helsetjenestene i kommunene. Det vil være behov for større samorganisering av ressurser, større samarbeid mellom ulike instanser og mellom spesialisthelsetjenesten og primærhelsetjenesten.

For eksempel trengs det en bedre digital samhandling

For å styrke spesialisthelsetjenesten for samer er det viktig å styrke samhandling mellom primærhelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten. Den inngående kunnskapen om både pasientens helseutfordringer og kultur- og språkbakgrunn besitter primærhelsetjenesten, en kunnskap som vil være verdifull også i spesialisthelsetjenesten, spesielt for samiske pasienter.

Tiltross for digitale journalsystemer både i primærhelsetjenesten og i spesialisthelsetjenesten er det svært vanskelig å innhente kunnskap om pasienten på tvers av tjenestenivå. Systemene snakker i svært liten grad med hverandre og pasienten må i de fleste tilfeller selv fortelle om sin kultur- og språkbakgrunn.

Det er et behov for å intensivere arbeidet med å få disse systemene til å samhandle og kommunisere med hverandre slik at man i spesialisthelsetjenesten kan få tilgang til primærhelsetjenestens kunnskap om pasienten og primærhelsetjenesten få tilgang til spesialisthelsetjenestenes utredninger, vurderinger og behandlinger.Ved bedre digital samhandling mellom spesialisthelsetjenesten og primærhelsetjenesten vil samiske pasienter ha et bedre utgangspunkt for utredninger, vurderinger og behandlinger i spesialisthelsetjenesten med utgangspunkt i egen kultur- og språkforståelse.

2. Utarbeide en strategi for økt kvalitet og kompetanse i spesialisthelsetjenesten.

Det er behov for enbetydelig kompetanseheving som omhandler kunnskapen om samiske språk, samisk kultur og kunnskap om samisk helse.

En strategi for å bedre kvalitet på helsetjenestene til den samiske befolkningen, samt sørge for økt kompetanse i språk og kulturforståelse og forståelsen om samisk helse blant helsepersonell innebærer en rekke tiltak. Det innebærer blant annet å utvikle nye tilbud, synliggjøre samiske pasienters behov på ulike måter, bidra til opplæring, sørge for samhandling mellom helsepersonell og mellom tjenestenivåer, ta i bruk ny teknologi, samt opprettholde og styrke eksisterende tiltak.

Av mulige strategier her kan nevnes:

• Styrke og utvikle Sámi klinihkka og SANKS sin nasjonale funksjon
• Det bør avholdes årlige samarbeidsmøter mellom RHF og samiske kommuner
• RHF evt. sykehusene bør ha en sykepleier/helsepersonell som fungerer som kontaktperson og koordinator for samiske pasienter
• Opprette samiske helseteam med samisk helsepersonell som tilhører både 1. og 2. linjetjenesten
• Kompetansebygging blant helsepersonell om samisk helse må settes i system. Blant annet det å synliggjøre både levekår og helseutfordringer blant deler av den samiske befolkning.Dette må inn i all utdanning av helsepersonell, samt opplæring i kommuner og sykehus
• Utvikle samisk tolketjeneste til et nasjonalt tilbud på nord-, sør- og lulesamisk
• Opprette regionale og nasjonale samiske fag- og brukernettverk

3. Utarbeidelse av en nasjonal handlingsplan for samiske helsetjenester som omfatter kommune- og spesialisthelsetjenesten
Sametinget mener at det må utarbeides en nasjonal handlingsplan med en rekke handlings- og tiltaksplaner for helsetjenester til den samiske befolkning. Denne bør utvikles i nært samarbeid med samiske helsefagmiljø og Sametinget.

4. Overordnet organisering av samiske spesialisthelsetjeneste
Sametinget merker seg strategidokumentets fire modeller for videreutvikling og organisering av samiske spesialisthelsetjenester. Sametinget mener at sikring av likeverdige tjenester for den samiske befolkning må utredes og planlegges med en modell, der samers rett til planlegging, utforming og organisering av helsetjenester ivaretas og sikres. Modellen må ta utgangspunkt i eksisterende samiske institusjoner som Sámi klinihkka, og være forankret hos nasjonale myndigheter og Sametinget.

Sametinget er innforstått med at utvikling av en modell kan være tidkrevende. Slike modeller skal utredes både juridisk, faglig og økonomisk. Det er også behov for en ressurskartlegging for å se hvilken kompetanse har vi i det samiske samfunnet for å utvikle en modell som ivaretar samers autonomi og selvbestemmelse innen spesialisthelsetjenester. Det må derfor jobbes videre med en overordnet organisering av samiske spesialisthelsetjeneste, men innen en modell er avklart og skissert må dagens modell med Sámi klinihkka og SANKS sin nasjonale funksjon videreutvikles og styrkes.