Go east, life is peaceful there?

Sameksistens- er det mulig?

Når ordet sameksistens brukes i debatten om reindrift og arealbruk, er det ofte med en undertone av konflikt. Men ser vi mot øst, til Øst Finnmark og Sør-Varanger finner vi en litt annerledes historie.

Her har gruvesamfunnet, fiskere, bønder og reindriftsutøvere delt arealer og ressurser i nærmere hundre år, uten de harde frontene som preger andre områder. Reindriften og øvrig primærnæring er veldrevet, verdsatt og en naturlig del av våre samfunn. Likeverd er ikke et slagord, men en levd virkelighet.

Reindriften som en ressurs

I Sør-Varanger har reindriften vist seg å være mulig til tross for en enorm industrialisering på 1900 tallet. Slaktevektene ligger i dag over gjennomsnittet for Finnmark, noe som vitner om drift der dyrevelferd og bærekraft står sentralt. Resultatet er ikke bare økonomisk verdiskaping, men også et viktig bidrag til kommunens identitet og kulturarv. Så at enkelte hevder at Norskalottfolket hakker på reindrifta i hele Øst-Finnmark kan ikke bidra til noe annet enn å nøre opp under en konflikt, som vi ikke trenger.

Gruve og rein- går det an?

Sør-Varanger er et av få steder i landet der industriell gruvedrift og reindrift har eksistert parallelt gjennom flere generasjoner, med lavt konfliktnivå. Selv i perioder med høyt aktivitetsnivå i gruva, har man klart å ivareta tradisjon og utvikling side om side.

Nordkalottfolket løfter ofte fram prinsippet om likeverd mellom næringer og folk. Likeverd handler her om å gi alle en reell plass, ikke å redusere den ene for å gi rom til den andre. Samer er som folk flest en sammensatt gruppe der både tradisjonelle næringer og moderne arbeidsplasser er gjensidig avhengige av hverandre. Mange som er tilknytta primærnæringer som reindrifta jobber også i det offentlige eller i industrien.

Konfliktene som vises, er interne

De mest synlige konfliktene som finnes ifht reindriften i  Øst Finnmark og Sør-Varanger, ligger utrolig nok ikke i konflikt med «storsamfunnet» men i hovedsak mellom beitedistrikter som i rettssaker der reindriftsutøvere fra Nesseby tapte sitt krav om beiterett i Sør-Varanger i to rettsinstanser.

Erfaringen fra Sør-Varanger viser at det går an å ha både industri, reindrift, jordbruk og fiskeri i samme kommune uten å ende i skyttergraver. Men det krever vilje til dialog, respekt for hverandres rettigheter og en erkjennelse av at alle næringene har en legitim plass. Slik er det dessverre ikke over alt, siden samfunnet ellers er ulikt er også samhandlingsmønstret forskjellig for i reindriftsnæringa. Derfor er denne debatten veldig annerledes i andre områder.

Sameksistens bygger på likeverd og respekt

Når vi igjen står foran en mulig oppstart av gruve i Sør-Varanger, håper vi i Nordkalottfolket at tradisjonen med dialog og sameksistens får fortsette i øst. Den må bygge på likeverd og respekt. Våre samfunn trenger et skikkelig løft etter år med nedgangstider. Det kan vi klare sammen – slik vi har gjort før.

Men alt er ikke rosenrødt. Bak horisonten lurer mørke skyer for oss i Øst-Finnmark. Vedtaket om å bygge 420 kV-linja, sammen med en mulig oppstart av Sydvaranger gruve, preges dessverre ikke av enighet.

Kirkenes-samfunnet, særskilt, står ved et veiskille. Kommunen er på ROBEK og har desperat behov for aktivitet og utvikling. Likevel går NSR bastant ut MOT både etablering av Sydvaranger gruve og strømmen som 420 kV-linja representerer. Dette er realitetene hele Kirkenes og Øst-Finnmark må leve med konsekvensene av – dersom dagens flertall på Sametinget får fornyet tillit.

Nordkalottfolket er FOR primærnæringene, FOR oppstart av Sydvaranger Gruve og FOR strøm til øst.

Godt Valg!

Av Roger Iversen, 1. kandidat for Nordkalottfolket Østre valgkrets