Håper 5G kan berge bygdene
– Skal en bygd som Brenna overleve må vi satse på fiskere og tilrettelegge for hjemmekontor, mener Knut Einar Kristiansen.
Han har jobbet med radiosamband i Televerket, vært sjømann i utenriksfart og hatt utallige timer bak rattet på en trailer. Han har vært innom Værvarslinga i Nord-Norge, vekteryrket og kjørt buss. Men etter å ha vært borte i 28 år flyttet Knut Einar Kristiansen tilbake til barndomshjemmet i Brenna i Porsanger der fiskeryrket har sørget for lønna de siste årene. Fra han dro sørover på 80-tallet til han var tilbake for sju år siden bodde han 13 år på Holmestrand og 15 år i West Yorkshire i England.
I denne saken vil Kristiansen dele litt om seg selv og sine tanker om poltikk. Han er den niende og siste sametingsrepresentanten vi møter i NKFs artikkelserie, og som vanlig venter vi litt med politikk og starter med å bli bedre kjent med 59-åringen.
– Jeg bor i mitt barndomshjem i Brenna, har en voksen datter og jobber som fisker. Da jeg kom tilbake til hjembygda etter 28 år skjønte jeg ikke hvorfor jeg hadde være borte så lenge. Etter at jeg bestemte meg for å flytte nordover forsøkte jeg først noen måneder i Alta, men det ble ikke riktig. Deretter ble det noen måneder i Lakselv, men det ble feil det også. Ting ble ikke rett før jeg landet i Brenna, forteller yrkesfiskeren som ble valgt inn på Sametinget som en av to fra NKFs liste i Avjovarre valgkrets.
– Å bo slik jeg gjør er naturligvis også litt utfordrende. Uansett hva man skal gjøre så er det to timers bilkjøring, hvis jeg ikke bare skal til butikken i Børselv, da går det bare en time. Det er åtte mil til offentlige kontorer og et litt større vareutvalg i Lakselv. Dit kjører jeg gjerne en gang i uka.
– Hva svarer du hvis jeg ber deg beskrive deg selv med tre ord?
– Pågangsmot og utholdende tror jeg beskriver meg bra. Så hadde jeg en arbeidsgiver som påsto jeg var ærekjær. Jeg ønsker alltid å gjøre mitt beste så det stemmer vel bra, sier han med et smil.
– Har du noe du MÅ gjøre hver dag som er blitt en vane, eventuelt uvane?
– Når jeg står opp, og før jeg setter på kaffe og fyrer i ovnen, må jeg sette meg ned ved stuevinduet for å se litt på utsikten utover fjorden. Og når jeg tar min ukentlige tur til Lakselv må jeg innom en kafé for å hilse på folk.
Besøkt over 70 land
Som sjømann var Kristiansen innom mange land rundt om i verden, men feriereiser til nye land er noe han liker å bruke tid på.
– Sist jeg gjorde et forsøk på å telle alle land jeg har besøkt kom jeg til nesten 70, i dag er det nok litt flere. Men jeg er ikke ferdig med å reise og planen er å besøke flere land de neste årene.
– Hvor reiser du helst neste gang?
– Om det blir på min neste reise vet jeg ikke, men jeg kunne godt tenke meg å reise litt mer i Sør-Amerika og i fjerne Østen. Vietnam, Laos og Kambodsja er fristende, så kanskje går turen dit. Eller Sør-Amerika der jeg kun har ett land på lista.
– Må feriereisene gå utenlands?
– Nei, absolutt ikke. Jeg trives også i Norge og ser ikke bort fra at en av de neste feriene blir lagt til Øst-Finnmark, kanskje med sykkel, telt og sovepose. Det er noe jeg må prøve å få til. Jeg liker å komme til nye steder, og møte nye folk. Og jeg liker å trene og bruke kroppen.
River drivhuset
Drivhuset hans mor fikk bygget er ikke like mye i bruk nå som huset har skiftet eier.
– Ved ledige stunder forsøker jeg å utvikle huset og eiendommen slik jeg ønsker å ha det. Så jeg har mange prosjekter på gang og enda flere prosjekter inne i hodet. Det neste blir trolig å rive drivhuset for så å bruke grunnmuren til en snøscootergarasje.
– Er det mangel på grønne fingre som gjør at drivhuset kan rives?
– De plantene jeg har inne i huset trenger ikke vann, og det forklarer vel litt. Men da jeg fant ut at jeg hadde flere snøscootere enn tomatplanter skjønte jeg at jeg har andre behov enn det min mor hadde.
Fiskeriene på pause
De som følger Sametinget tett, og er oppmerksomme på hvem som møter opp, oppdaget kanskje at en av partiets vararepresentanter i Avjovarre valgkrets deltok på årets første plenumsmøte i Kristiansens fravær. Årsaken var sykdom, men siste uke i mars var han tilbake i manesjen da han sammen med Sametingets plenumsledelse besøkte Stortinget.
– Jeg er tilbake og vil være klar for Sametingets neste plenumsmøte, sier Kristiansen som fikk en trist beskjed mens han lå syk, en beskjed som setter fiskeryrket på pause.
– Vi kan vel si det sånn at jeg har fått en utfordring siden båten min gikk ned ved kai under en av vinterstormene. Den er nå hevet, men forsikringsselskapet har vurdert det til at båten ikke kan berges. Hva som skjer framover er jeg ikke helt sikker på, men det blir ikke ny båt nå med en gang.
For yrkesfiskeren fra Brenna er naturligvis fiskeri noe av det viktigste i politikken, og da er vi kommet fram til den politiske praten.
Håper 5G blir løsningen
– Da jeg kom tilbake til Brenna for sju år siden hadde bygda 20 innbyggere. I dag er vi 15 og jeg er en av fem i ungdomsklubben «vi under 60». Gjennomsnittsalderen er over 70 år og det forklarer problemet vi ser i mange bygder, sier Kristiansen og fortsetter:
– Jeg er opptatt av at Sametinget i mye større grad må ha fokus på de sjøsamiske områdene generelt og fiskerinæringa spesielt. Da skolen og butikken ble lagt ned her hos oss, for over 30 år siden, forsvant også de siste arbeidsplassene. Skal vi berge småbygdene må det arbeidsplasser til. Jeg forstår at vi ikke kan forvente en ny vår med stor tilflytting og nye arbeidsplasser på hvert nes, men mye kan gjøres for at folk skal kunne bosette seg på bygda.
– Som hva da?
– Fiskeriene må tas på alvor og det må tilrettelegges for hjemmekontor. Mange flere enn for få år siden har opplevd at det er mulig å jobbe fra hjemmekontor, men da er vi avhengig av trygge og stabile nettløsninger. Det går en fiberkabel gjennom bygda her, og jeg har for mange år siden hørt at det ble jobbet for at vi skulle få knytte oss på, men det har ikke skjedd noe mer. I dagens samfunn er det kun snakk om profitt og da er ikke 10-15 brennaværinger mye verdt for netteierne. Så jeg venter i spenning på 5G-nettet og håper det kan bidra til å berge bygdene. Bedrifter og offentlige instanser som tilrettelegger for at arbeidsfolk kan ta med seg jobben ut i distriktene må på en eller annen måte belønnes av myndighetene.
– Så bygdene skal overleve på hjemmekontor og fiskeri, mener du?
– Jeg har vanskeligheter med å se andre muligheter. Og hvis jeg nok en gang bruker mitt nærområde som eksempel så er det 13-14 år siden jeg første gang hørte at Kystverket skulle selge havna i Holmfjord, den eneste statlige fiskerihavna på østsiden av Porsangerfjorden. De bruker manglende fiskeriaktivitet som begrunnelse, men samtidig regner de fiskeriaktiviteten ut fra hvor fisken landes, ikke ut fra om havna brukes av fiskere. Manglende vedlikehold har gjort at det nå må brukes millioner for å få havna i god stand, og ikke vet jeg hvem som vil kjøpe en havn og bruke millioner av kroner på renovering, sier Kristiansen før han avslutter:
– Om Sametinget og Stortinget ønsker at vi skal ha folk boende i distriktene så er det i nettopp slike saker de kan og må gripe inn. Det vil jeg bidra til i min første periode på Sametinget.