Håvard Kristiansen (44)
Bosted: Sortland
Yrke: Fiskarbonde
Aktuell: 2. kandidat på Vesthavets liste til Sametingsvalget 2025
Fisker, gårdbruker og maskinist – med røtter fra både Stjernøya og Bremnes, og et hjerte for hele Nord-Norge. Nå stiller Håvard Kristiansen til Sametingsvalg for Nordkalottfolket.
– Jeg har alltid hatt én fot i fjøset og én i fjæra, sier Håvard Kristiansen og smiler litt skjevt.
Han har drevet gård, hatt egen båt, jobbet på havgående fartøy som maskinist og vært innom alt fra teknisk fagskole til prosjektarbeid langs hele kysten. Men det viktigste han har gjort de siste årene, handler ikke om karriere eller drift. Det handler om familie.
– Livet skjer. For min del har det vært nødvendig å være til stede for foreldrene mine i en krevende tid. Da må man prioritere. Og da måtte fiskeriet vike litt plass, sier han åpent.
En hverdag folk flest kjenner seg igjen i
Kristiansen snakker ikke som en politiker – han snakker som en som har kjent på kroppen hvordan det er å balansere arbeid, ansvar og livets realiteter.
– Politikken må ta høyde for at folk ikke alltid har et A4-liv. Det må gå an å kombinere omsorgsansvar med næringsaktivitet uten å bli straffet for det – enten det handler om støtteordninger, kvoter eller rettigheter til utmark og ressursbruk.
Han mener Sametinget må bli flinkere til å se hele mennesket – ikke bare næringene hver for seg.
– For mange av oss glir rollene over i hverandre. Vi er litt fisker, litt bonde, litt pendler og litt pårørende. Da må politikken være fleksibel, ikke firkanta.
Vil ha et Sameting som forstår nordnorske liv
Håvard Kristiansen er født på Stjernøya i Alta og vokste opp videre i Bremnes i Sortland kommune. Skolegangen tok han i Melbu, Sandnessjøen, Mo i Rana – og til slutt teknisk fagskole i Tromsø. Arbeidslivet har sendt ham fra prosjekt til prosjekt, gjerne for arbeidsgivere fra Vestlandet, men jobben har alltid vært i nord.
– Jeg kjenner hvordan det er å bo i utkanten av utkanten. Da er det ekstra viktig med politikere som forstår både geografien og logistikken i hverdagen til folk.
Han vil at Sametinget skal engasjere seg mer i praktiske spørsmål som vei, bredbånd, strømnett og muligheter for å kombinere næringer – ikke bare symbolpolitikk.
– Det er ikke nok å snakke varmt om bosetting i nord. Vi må faktisk sørge for at det går an å bo her.
Maskinist med hjerte for utmarka
Kristiansen har vært innom mange tekniske yrker og sektorer – men han kommer alltid tilbake til det nære: naturen, fjorden, gårdsdrifta og muligheten til å bruke utmarka.
– Utmarka er en del av det samiske livet, men også av det nordnorske. Vi må ta vare på bruksrettene våre, og samtidig sikre bærekraftig drift. Her har Sametinget en nøkkelrolle i å balansere vernehensyn og tradisjonell bruk.
Han mener det samiske fellesskapet må romme flere historier – ikke bare de som passer inn i en bestemt mal.
– Jeg har ikke gått den rette linja. Men jeg kjenner maskinrommet, fjøset og havet. Og jeg tror det er på tide at flere med sånne erfaringer får plass rundt bordet.