Høringssvar på ny minerallov

Nordkalottfolket mener forslaget til ny minerallov i stor grad imøtekommer tidligere kritikk fra Sametinget, spesielt ved å sikre likebehandling av samer bosatt i og utenfor Finnmark. Vi mener likevel at loven må gå lenger i å ivareta samiske interesser på alle områder, og at enkelte bestemmelser, særlig om urfolksvederlag, forsterker forskjellsbehandling innad i det samiske samfunnet.

Sendt til Stortingets næringskomite 25.4.2025

Positivt med lovforslaget

Vi støtter tiltakene for å:

• Samordne og forenkle saksbehandlingsprosesser mellom ulike lovverk (mineralloven, plan- og bygningsloven, forurensningsloven, mv.).
• Innføre en lovfestet samordningsplikt i ulike faser av
• Innføre rekkefølgekrav som sikrer at vedtak etter plan- og bygningsloven skal foreligge før driftstillatelse gis.

Disse tiltakene styrker både forutsigbarheten og beslutningsgrunnlaget, også for samiske rettighetshavere. Likevel må effektiviseringen ikke skje på bekostning av lokalt demokrati.

Kritikk av foreslått fordeling av urfolksvederlaget

Forslaget legger opp til at urfolksvederlaget fra utvinning av Statens mineraler skal fordeles med 75 % til reindriftssiidaer og 25 % til andre samer via Sametinget. Dette er problematisk av flere grunner:

• Ulik kompensasjonsadgang: Reindriftsnæringen har mulighet for erstatning ved økonomisk tap, noe bofaste samer ikke har. En skjev fordeling av vederlaget forsterker dermed eksisterende ulikheter.
• Diskriminering av bofaste samer: Den samiske naturbruken inkluderer aktiviteter som sanking, fiske, torvuttak og andre ikke-kommersielle bruksmåter. Disse har stor betydning for identitet og kultur, men faller utenfor erstatningsordninger.
• Økt konfliktnivå: Forslaget risikerer å skape og forsterke konflikter mellom reindriftsnæringen og bofaste samer, samt mellom samiske interesser og industriaktører.

Prinsipp om områdeforvaltning

Nordkalottfolket viser til prinsippet om at samiske rettigheter kan forvaltes gjennom områderettigheter, slik det blant annet er fremhevet i Kystfiskeutvalgets arbeid. Vi mener derfor at urfolksvederlaget bør:

• Gå direkte til lokalsamfunnene som er berørt av
• Forvaltes av kommunene i samarbeid med lokale samiske aktører.
• Prioriteres til dem som ikke har adgang til annen kompensasjon eller

Dette vil styrke samisk språk, kultur og næringsliv i områdene der inngrepene skjer, og legge til rette for bedre sameksistens med mineralnæringen.

Konkrete konsekvenser av skjev fordeling

Et eksempel: Ved drift i Nussir med estimert årlig omsetning på over 1 milliard kroner, vil urfolksvederlaget (0,25 %) tilsvare 2,5 millioner kroner årlig. Med foreslått fordeling vil reindriften få 1,875 millioner, mens det lokale samiske samfunnet – som rammes daglig – kun får 625 000 kroner. Dette er en åpenbart skjev og urettferdig fordeling.

Anbefaling

Nordkalottfolket mener at urfolksvederlaget bør gå til de som er mest berørt – det vil si de samiske lokalsamfunnene uten annen kompensasjon.

Avslutning

Vi oppfordrer Stortingets næringskomité til å sikre at urfolksvederlaget tilfaller lokalsamfunnene som er direkte berørt av mineralvirksomhet. Dette vil bidra til mer rettferdighet i det samiske samfunnet og styrke tilliten mellom urfolk og industriaktører.

Med vennlig hilsen

Vibeke Larsen (sign)

Leder for Nordkalottfolket