Hva skal vi leve av, Beaska Niillas?

Distriktene blør innbyggere og fortjener svar.
I Politisk kvarter 14. mars var Beaska Niillas gjest. NSR-politikeren var som vanlig tydelig på at utmarka ikke skal brukes til noe annet enn reindrift.

Det har vi fått høre mange ganger. Da Nordkalottfolket foreslo å etablere 10 nye kyst- og fjellstuer i Finnmark som grunnlag for næringssatsing i utmarka, ble også dette negativt mottatt med begrunnelse i reindriftsnæringens behov.

Hva vi skal leve av står like ubesvart

Vi er enige i fiskerettighetene og fisken må tilbake til kystbefolkningen, men det er ikke nok. Ungdom utdanner seg ikke ensrettet. For dem er arbeid ikke bare arbeid. Arbeid skal også være en arena for egenutvikling og gi karrieremuligheter. Skal distriktene beholde ungdommen må vi levere et varierende arbeidsliv, bolyst og gode offentlige tilbud som skoler og barnehager. Dette greier vi ikke i dag.

Nordkalottfolket mener den største trusselen for samisk språk og kultur er et Nord-Norge som utvikles til et naturreservat og et museum for besøkende. Det er en bekymring som NSR ikke deler med oss.

Derfor har Nordkalottfolk vedtatt at vi ikke prinsipielt sier nei til industri og infrastrukturtiltak. Vi sier at hvert enkelt utbyggingsprosjekt innenfor energi og annen industri, skal vurderes ut fra bærekraft, samfunnsmessige hensyn og naturinngrep, med formål om økt bosetting og stabil samfunnsutvikling i nord.

En sterk samisk kultur har behov for folk

I dette ligger det en erkjennelse av at et sterkt nord og en sterk samisk kultur har behov for folk. Folk som lever og bor i distriktene i hele nord. En erkjennelse av at vi samer er avhengig av gode lokalsamfunn, et variert næringsliv og allmenn tilgang til utmarka. Det er også en erkjennelse av at samisk språk og kultur er avhengig av så mye mer enn bare reindriftsnæringen.

Det er bare å peke på Elkem Tana som et eksempel på hvordan en mineralbedrift opprettholder den sjøsamiske bygda Austertana. Om man skulle betvile at industri kan ha stor positiv effekt for samisk språk og kultur.

Nord er full av naturressurser som kan utnyttes og videreforedles. Det er vår oppgave å sikre at vi er med og bestemmer hvor og hvordan denne utnyttelsen skjer. Og ikke minst hvem som drar nytte av verdiene. Det gjøres ikke ved å sette oss selv på sidelinjen og si nei til alt.

Fremtiden for samiske språk og kultur

Å bygge en god fremtid for samisk språk og kultur krever at vi erkjenner at samer trenger gode lokalsamfunn med arbeid og andre tilbud. Det krever også at vi erkjenner at det samiske samfunnet er mangfoldig, og at reindriftsnæringen ikke alene kan bære samisk språk og kultur inn i fremtiden.

Levende samisk språk og kultur har behov for mennesker som lever og bor i små og store lokalsamfunn der samisk språk og kultur utøves.

Nordkalottfolket tror at Sametinget vil bli viktigere for utviklingen av nord og samiske språks og kulturs rammevilkår fremover. Men da kan det ikke ledes av et NSR som bare sier nei og mest gir inntrykk av at vi samer skal leve av statlige overføringer og offentlige arbeidsplasser. Slikt skaper verken forhandlingsstyrke eller -evne når fremtiden for samiske språk og kultur bygges.

Av sametingsrepresentant Vibeke Larsen