Ikke én sjøsame skal kastes på land
Når kvotekuttene skal fordeles neste år, må sjøsamisk kultur og samfunn vektlegges slik det er slått fast i Havressurslova. Ikke én sjøsame skal kastes på land.
Sist fredag ble kvoteråd for 2025 fra den norsk-russiske forskergruppen for fiskebestander i Barentshavet, lagt frem. Ikke siden 2003 har det foreligget et så lavt kvoteråd. Ut fra årets kvote foreslås en reduksjon på 31%.
En slik reduksjon i torskekvoten skaper store bekymringer blant fiskere og kystsamfunn i nord. Disse bekymringene er ikke bare knyttet til økonomiske konsekvenser for enkeltfiskere, men også til de kulturelle og sosiale konsekvensene for kystsamfunnene og sjøsamisk kultur. Mister vi fiskere i sjøsamiske områder mister vi også bærekraften i disse samfunnene.
I 1990 ble kvotesystemet innført for fullt og fjordfiskerne ble regelrett kasta på land. Kystsamfunnene gikk i oppløsning, og den sjøsamiske kulturen ble ytterlige forringet ved hjelp av statlig kvotepolitikk.
Med dette sterkt i minne inngikk Sametinget et kystfiskeforlik med Regjeringen i 2011. Da Sametinget, i lovs form, ikke fikk stadfestet samenes rett til fiske utenfor Finnmark, ble det svært viktig å få stadfestet vekting av samisk bruk og lokalsamfunn ved fordeling av kvoter.
Nettopp derfor understreker Havressurslova (§ 11, 6. ledd) viktigheten av å legge vesentlig vekt på samisk bruk, og hva denne bruken har å si for samiske lokalsamfunn ved tildeling av kvoter og andre reguleringer av marine ressurser.
Kyst- og fjordfisket er ikke bare en næringsvei, men også en integrert del av den samiske kulturen og identiteten. Reduksjon på over 30% i torskekvoten, etter flere år med reduksjoner, truer ikke bare levebrødet til mange fiskere, men også den sjøsamiske kulturen og lokalsamfunns bærekraft.
En bærekraftig forvaltning av våre marine ressurser må balansere økonomiske, miljømessige og kulturelle hensyn. Ved å følge prinsippene i Havressurslova (§ 11, 6. ledd) vil Regjeringen sikre at kyst- og fjordfiskere fortsatt får utøve sin tradisjonelle næring og bidra til å opprettholde levende og robuste kystsamfunn.
Nordkalottfolket forventer at Regjeringen tar grep for å sikre at samiske interesser og samfunn blir vektlagt i fordelingen av kvoter. Kvotefordelinger for 2025 må derfor svare positivt på de sjøsamiske behovene og legge bærekraften for de sjøsamiske lokalsamfunnene til grunn. Da må de små prioriteres foran de store, så enkelt er det!
Av Knut Einar Kristiansen, politisk nestleder og sametingsrepresentant for Nordkalottfolket