– Ille når hjemmesykepleien står for trafikkøkningen

Bli kjent med Vibeke Larsen som mener det er på tide å samle alt av politiske krefter for å løse problematikken rundt fraflytting.

Vibeke Larsen er i sin første periode som sametingspolitiker for Nordkalottfolket, men langt fra en fersking i samepolitikken. Den tidligere Ap-politikeren hadde fast plass på Sametinget fra 2005 og fram til valget i 2017. Hun var medlem av sametingsrådet fra 2007 til 2013, og var Ap`s parlamentariske leder fra 2013 til 2016 da hun overtok som sametingspresident. Mange vil sikkert huske at hun fikk en del kritikk, men også forståelse, etter at hun som president holdt nyttårstalen på norsk.

   – Jeg pleier å si at jeg står stødigere i stormen enn i stilla, men det var en tale som handlet om inkludering i den samiske storfamilien. Angrepene som kom var derfor totalt imot budskapet i talen. Med tanke på at to tredeler av samene ikke snakker samisk, og det var en kanossagang mot meg personlig i mediene, så var det også et angrep på den samiske befolkningen som ikke snakker språket. Man skulle nesten tro at de som angrep meg ikke hadde hørt hva talen i stor grad handlet om, sier hun i dag, vel fem år etterpå.

Ansatt i NKF

Fra sitt bosted i barndomsbygda Vassdalen, i Bjerkvik nord for Narvik, deler hun litt om seg selv og sine tanker om samepolitikk. Men først, hvem er Vibeke Larsen?

   – Jeg er gift og har fire barn, som riktignok har flyttet ut, men jeg kan også glede meg over to barnebarn. Jeg er utdannet økonom og har en yrkeskarriere som har bestått av litt av hvert. Fra 2005 har jeg mest av alt jobbet med samepolitikk, og det siste året har jeg vært daglig leder på Narvik Frivilligsentral før jeg etter høstens valg ble ansatt som politisk rådgiver og koordinator for Nordkalottfolkets sametingsgruppe, sier hun.

– Hvordan vil du beskrive deg selv med tre ord?

   – Skarp (i kantene), men pålitelig og lojal.

50-åringen var aktiv i den samiske likestillingsorganisasjonen Sáráhkká før hun gikk inn i politikken. Hun har sitt grasrotengasjement for den samiske kulturen gjennom den lokale partiuavhengige kulturforeningen Nissolbmojoavku, og samiske kulturdager, Beaivveálgu, i Bjerkvik. Hun leser sakspapirer og budsjett som andre leser lettleste barneeventyr. Få, om noen, har så god kontroll på tidligere vedtak, søknader, lover og regler. Etter at Larsen kom inn i partiet har hun vært en viktig brikke i Nordkalottfolket.

Et bilde av Nord-Norge

En ting som plager henne er at hennes egen samiske barndomsbygd, sammen med mange andre bygder i nord, holder på å dø ut.

   – Min hjembygd er et godt bilde av hvordan Nord-Norge har utviklet seg, sier hun.

Da hun selv gikk på barne- og ungdomsskolen tok hun en full skolebuss til og fra skolen i Bjerkvik. Da hun kom tilbake som småbarnsmor etter å ha vært borte fra hjembygda noen år, kom bussen kun for å hente hennes egne barn.

   – Med den erfaringen jeg har fra egen bygd er jeg virkelig bekymret for urbaniseringa og fraflyttingen her nord. Mine jevngamle har aldri flyttet tilbake, de bor i større byer og er kun hjemme i Dalen i ferier. Men en plass har EØS-avtalen endelig kommet til nytte, det har kommet «EØS-innvandrere» med barn som har overtatt tomme hus på bygda. Uten dem kunne jeg restartet Vassdal fritidsklubb og vært både daglig leder, eneste bruker og i posisjon til å kåre meg selv til æresmedlem, sier hun med et smil og tar oss videre inn i samepolitikken:

   – I denne sametingsperioden må vi gjøre alt for å snu flyttemønstret. Vi må skape gode nærings- og trivselsbetingelser for bosetning i nord og jeg mener det er det absolutt viktigste for alt av politikere, uavhengig av om man er en del av Sametinget, kommunestyret, fylkestinget eller Stortinget. Det er ille når det er hjemmesykepleien som står for trafikkøkningen i enkelte bygder. Vi får flere eldre som trenger hjelp, mens ungdommen uteblir.

– Hvordan mener du dere politikere kan løse fraflyttingsproblematikken?

– Bredt samarbeid mellom alle folkevalgte organer, Innovasjon Norge og andre i virkemiddelapparat. Det holder ikke med tvang, slik NSR holder på med. Sametinget alene har ikke løsningen, vi må bygge en felles grunnmur for å løse problemene og da må vi snakke med kommuner og fylkeskommuner. Fraflyttingen er like mye en utfordring for fylkeskommunen og Stortinget som det er for kommunene.

Samarbeid om fritidstilbud

Trygge arbeidsplasser er viktig, men det holder ikke alene. Hun mener det også må andre virkemidler til for å få folk til å bli.

   – Min partikollega, bedriftsleder Arne Kristian Vestre, sier at det å skaffe arbeidstakere til verftet i Øksfjord i Loppa ikke er det største problemet, problemet er å få dem til å bli mer enn et år eller to. Folk må ha et liv etter jobb, og jeg tror et offentlig-privat samarbeid kan være en løsning på mange områder. Vi har nærbutikkordningen, hva med eksempelvis en «nærpubordning»? Jeg sier ikke at en pub alene vil holde folk i bygda, men vi må få på plass flere fritidstilbud selv om man ikke har befolkningsgrunnlag for aktivitetene. Da tenker jeg et samarbeid mellom det offentlige og privat næringsliv kan være en løsning, sier hun og legger til:

   – Vi har tusenvis av ledige stillinger i Nord-Norge, men mangler folkene. Det er ikke fordi folk ikke vil jobbe, men de søker seg til de store byene hvor det finnes fritidstilbud og ting å gjøre på fritiden.

Berget språkopplæringen

Larsen mener det er urettferdig at Nordkalottfolket angripes i den samiske språksaken.

   – Jeg kan ikke språket selv, men har jobbet hardt for at barna mine skulle få samisk på skolen. Tre av mine fire barn snakker samisk. Da hun eldste begynte på skolen fikk hun ikke muligheten. Vi ga opp masingen, men da vår nesteldste var skoleklar fem år etter så var jeg mer kjent med rettighetene. Det var en kamp, men vi fikk vi det til fra første klasse og samme tilbud fikk de to yngste. Det som derimot er feil i mange kommuner er at de som vil ha samisk på skolen må bruke av fritiden mens vennene spiller fotball, sier hun før hun avslutter:

– At jeg ikke har klart å lære meg samisk skal likestilles med at jeg ikke jobber for det samiske språket er en skivebom. Jeg vet at mange har jobbet hardt for ungenes rettigheter selv om de selv ikke kan språket. De får altfor lite kred for den jobben de har gjort.