Kampen for en fremtid i nord

Senterpartiets vending i elektrifisering av Melkøya gir Maxim Guttormsen fra Same- SP et merkelig behov for å peke på Nordkalottfolket.

Allerede i 2022 drøftet Nordkalottfolket elektrifiseringen av Melkøya, og tok et klart og tydelig standpunkt imot prosjektet. Skulle det være noe tvil om hva vi mener som parti kan vedtaket leses her.
Jeg skal ikke fortelle Guttormsen hva Aina Borch mener i sin private facebookpost, det er hun i høyeste grad kapabel til å gjøre selv.

Umulig å få noe til i Finnmark
Men jeg vil takke Guttormsen for å gi meg mulighet til å uttrykke min store forskrekkelse over hans egen partileder, Trygve Slagsvold Vedums uttalelser på Politisk kvarter, mandag 3. februar. Senterpartiet, som ofte markedsfører seg selv som distriktspartiet, har en partileder som ikke bare uttrykte, men helt klart sa at han tror det er umulig å få noe til i Finnmark. Smak litt på det: UMULIG å få noe til i Finnmark – hilsen Senterpartiet.

Med partileder Vedums manglende tro på Finnmark har Guttormsen all grunn til å være bekymret for økte kraftpriser i Troms og Finnmark. Uavhengig av elektrifisering av Melkøya tilsier framskrivninger av kraftproduksjon og -forbruk at Troms og Finnmark går mot et kraftunderskudd så tidlig som i 2027.

Statnett mener at tilgang på kraft bør behandles som et konkurranseelement, og at det er naturlig at regioner som ikke produserer nok kraft til egen befolkning og industri blir mindre attraktive enn de med kraftoverskudd. Derfor vurderer man å dele den nordnorske kraftprisregionen i to, slik at Nordland med sitt kraftoverskudd skilles fra Troms og Finnmark. Dette vil gjøre kraft til en begrenset ressurs i Troms og Finnmark, og økte kraftpriser vil være uunngåelig.

Dette alene bør skremme vannet av enhver politiker som ønsker å utvikle fylket og den nordligste landsdelen for både folk og næringer. Nordkalottfolket har allerede på landsmøtet tatt stilling til oppdeling av regionen i to prissoner, og har stilt oss negative til en slik deling av Nord-Norge. Vi står best samlet i kampen for den nordnorske fremtiden.

SP synliggjør manglende tro og vilje til å utvikle Finnmark
Det er også verdt å merke seg at der partileder Vedum sier han tror det er umulig å få noe til i Finnmark, bekrefter Guttormsen at store utbyggingsprosjekter heller ikke er ønsket av SP. Partiet fremstår uten hverken tro eller vilje til å utvikle Finnmark til noe mer et primærnæringsfylke og råvareleverandør.

Dette har vi for så vidt fått bekreftet gjennom Same-SPs nei til kraftlinje mellom Vest- og Øst-Finnmark samt flere andre nei-saker fra samarbeidspartene NSR og SP på Sametinget. Å finne ja-sakene er som å lete etter nålen i høystakken.

Nordkalottfolket brukte sitt landsmøte til å behandle sin egen strategi om kraft, industri og infrastruktur. Vi erkjenner at kraftproduksjon og -distribusjon krever arealer, men vi kan ikke komme unna at kraft er grunnlaget for bosetting, arbeidsplasser og bo- og blilyst. Er det noe vi trenger for å bevare og utvikle samisk språk og kultur, er det folk boende i de samiske bygdene og tettstedene. Da trenger vi et variert arbeidsliv, økt bosetning og levende lokalsamfunn i de samiske områdene. Vi trenger kraft for å sikre fremtiden i nord.

Nok kraft er et samfunnsansvar
I motsetning til «distriktspartiet» SP på Sametinget avviser vi hverken landbasert, havbasert vindkraft eller andre kraftkilder. Nordkalottfolket vil derimot sette premisser for utviklingen. Vi vil stille krav om lokal aksept, sikre at samfunnskontrakten mellom næringsinteresser, offentlig forvaltning og lokalbefolkningen opprettholdes, og vi vil sloss for at lokalsamfunnene får sin rettmessige andel av verdiskapningen. Det handler om å ta samfunnsansvar.

Jeg er derfor utrolig stolt over å tilhøre et parti som virkelig har troa på nord og som vil skape trygge og gode liv for folk og næringer i nord. Et parti som mener vi trenger økt bosetning, et variert arbeids- og næringsliv og som er villig til å lytte og ha dialog før man avviser muligheter. Vi mener det er mulig å legge til rette for balansert og bærekraftig verdiskaping i nord, samtidig som vi ivaretar folkets behov og rettigheter til egen kultur og utmarksbruk. På den måten vil Nordkalottfolket kjempe for en fremtid i nord – for alle folkegrupper og næringer.

Kampen om å gjøre nord om til et museum overlater vi til andre. Senterpartiet ser ut til å være i godt driv i den retning, og jeg skal absolutt ikke anklage dem for å vingle fra kursen de har satt.