Knut Einar Kristiansen (62)
Bosted: Brenna
Yrke: Sjåfør – transport av gods og passasjerer
Aktuelt: Andrekandidat i Ávjovárri valgkrets til Sametingsvalget 2025, nåværende sametingsrepresentant, nestleder 2 og representant i stammeråd og sentralstyre
Fra Brenna til veiene i nord
– Jeg ble født på sykestua i Børselv og vokste opp i Brenna. Det er her jeg hører til, og her røttene mine ligger – mellom vidda, fjorden og havet, sier Knut Einar Kristiansen med ro i stemmen.
Til daglig sitter han bak rattet – i store kjøretøyer, på vei gjennom landsdelen han kjenner så godt. Han transporterer både varer og mennesker, men det er ikke bare jobben som får ham ut på veien.
Med naturen som fristed
– Jeg er glad i å være ute. Naturen har alltid vært et fristed for meg – enten jeg høster av det den gir, eller bare finner roen. Jeg jakter ikke opplevelser, jeg søker stillheten og tilstedeværelsen. Samtidig liker jeg å reise – å oppdage nye steder og møte andre kulturer. Det gir både perspektiv og ydmykhet.
Rettferdighet for kystfolket
Knut Einar har vært aktiv i samisk politikk i mange år. Han er i dag sametingsrepresentant for Nordkalottfolket og sitter i både stammerådet og sentralstyret. Én sak ligger hans hjerte spesielt nært:
– Jeg mener det er på høy tid at staten følger opp anbefalingene i NOU 2008:5 – om sjøsamenes rett til å fiske i havet utenfor Finnmark. Det handler ikke bare om fisk – det handler om livsgrunnlag, om kultur, og om retten til å bli på stedet man kommer fra. Slik reindrifta har sine beiterettigheter, må kysten få sine fiskerettigheter.
Inspirert av urfolkstradisjoner
Når han snakker, er det uten store fakter – men med et tydelig alvor og et sterkt engasjement. Natur og rettferdighet går hånd i hånd.
– Jeg har alltid vært opptatt av det samspillet. Det er kanskje derfor jeg blir så inspirert av Chief Seattle. Han sa noe som traff meg første gang jeg leste det: «Jorden tilhører ikke mennesket, mennesket tilhører jorden.» Det minner oss om at vi ikke står over naturen, men i den – som en del av en større helhet. Det er en tanke som har levd i urfolkskulturer i generasjoner, også her i nord.