Kystfisket trenger resultater – ikke omskriving av historien

Å bli anklaget for å svikte sjøsamer og kystfolk er alvorlig. Når anklagen samtidig bygger på en feil framstilling av Sametingets egne vedtak, er det nødvendig å rydde opp i historien med fakta.

Tor Bjørnar Henriksen – som representerer Rødt og NSR – hevder at Nordkalottfolket er imot kystfolk, sjøsamer og retten til fiske. Det er en alvorlig påstand. Problemet er bare at den ikke stemmer med hva Sametinget faktisk vedtok i plenum 9. juni 2011.

I vedtaket om oppfølgingen av Kystfiskeutvalget rapport, heter det:

«Sametinget godkjenner de tiltakene som er fremforhandlet mellom Sametinget og regjeringen i oppfølgingen av Kystfiskeutvalget, med forbehold om at det er ulik forståelse av det rettslige grunnlaget for fiskerettighetene.»

Og videre: «Sametinget legger til grunn at dette ikke avskjærer videre arbeid for å få anerkjent det rettslige grunnlaget for retten til fiske.»

Sametinget ønsket tiltak som styrket fisket i praksis

Nordkalottfolket sa seg ikke enig i regjeringens vurdering om at det ikke eksisterte en selvstendig samisk rett til fiske. Og dermed ble det ble det tatt forbehold om rettsgrunnlaget. Samtidig valgte flertallet, inkludert Nordkalottfolket, å slutte seg til tiltak som faktisk styrket fisket i praksis. Resultatet ble blant annet etableringen av fjordfiskenemnda, kystfiskekvoten og lovfestingen av vektleggingsregelen i Havressurslova. Denne regelen betinger at det ved tildeling av kvoter og andre reguleringer skal legges vekt på samisk bruk og hva denne bruken har å si for samiske lokalsamfunn.

De samme forhold ble belyst også i Stortingsproposisjon 70 L (2011–2012) om oppfølgingen av Kystfiskeutvalget. Sametinget aksepterte tiltak som styrket fisket i praksis, men tok samtidig tydelig avstand fra statens syn om at det ikke foreligger en egen samisk rett til fiske. Kampen om anerkjennelse i lovverket skulle fortsette, uten at man satte viktige og konkrete levekårsforbedringer på vent.

En grov forenkling

Å framstille dette som om Nordkalottfolket stemte mot kystfolk og sjøsamer er derfor ikke bare en grov forenkling. Det er en påstand som ikke tåler møte med dokumentene.

Henriksen mener jeg burde gå stille i dørene. Det har jeg ingen grunn til. Jeg farer ikke med løgn, men jeg viser til vedtakene.

Det er langt mer relevant å spørre hvorfor det politiske miljøet Henriksen tilhører, NSR, som i all hovedsak har hatt makten på Sametinget siden 2013, fortsatt ikke har fått anerkjent det rettslige grunnlaget for fiskerettighetene. Hvor ble det av gjennomføringsevnen?

Så la oss være ærlige: Hvis Henriksen mener Sametinget burde sagt nei til fjordfiskenemnda, kystfiskekvoten og den lovfestede vektleggingsregelen fordi man den gangen ikke fikk full juridisk anerkjennelse av rettighetene, da bør han si det rett ut til fjord- og kystfiskerne.

Politikk handler om å levere resultater

Politikk handler ikke om hvem som roper høyest om prinsipper. Den handler likså mye om hvem som faktisk leverer resultater for folk.

Historien om kystfisket er for viktig til å reduseres til retoriske angrep og omskriving av historiske fakta. Fjord- og kystfolk fortjener politikk som gir resultater, ikke bare store ord i ettertid.

Den som virkelig vil styrke både det samiske mangfoldet og rettighetene, må vise gjennom handling at man både kan stå i prinsipielle kamper og samtidig sikre forbedringer i folks hverdag. Det er den typen politikk Nordkalottfolket står for.

Av: Vibeke Larsen, leder og sametingsrepresentant for Nordkalottfolket