La oss bygge Nessebys fremtid sammen

Nesseby står ved et veiskille. Kommunen jobber med å få landbasert oppdrett i Nyelv, på sørsiden av Varangerfjorden. Som én som har vokst opp like ved Nyelv, har jeg sett hvordan bygdene langs Varangerfjorden gradvis tappes for folk. Hus som en gang var fulle av liv, står mørke. Unge flytter fordi mulighetene mangler. Dette er realiteten – og nettopp derfor må vi vurdere nye næringer med både åpent blikk og politisk klokskap.

Muligheter for arbeid og bosetting

Landbasert oppdrett kan bli et vendepunkt for Nesseby. Et anlegg med rundt hundre arbeidsplasser vil gi et kraftig løft for en kommune som lenge har kjent på fraflytting. Arbeid kommer ikke bare i selve oppdrettet, men også i bygg, drift, vedlikehold og logistikk. Det gir unge utdanningsmuligheter og karriereveier innen akvakultur og tekniske yrker – yrker som faktisk trengs i regionen.

Økte arbeidsplasser betyr også økte skatteinntekter. Det gir kommunen større handlingsrom til å styrke tjenester, skole, fritidstilbud og kultur. Slik skaper vi et levende lokalsamfunn som både beholder og tiltrekker seg innbyggere.

Miljøhensyn og lokale interesser

Bekymringene som reises, særlig fra fiskere og reindrift, er både legitime og viktige. Varangerfjorden er en sentral gyteplass for torsk. Derfor må miljøkravene være strenge, og driften bærekraftig. Landbaserte, lukkede systemer gjør det mulig å kontrollere utslipp bedre enn i sjøen og redusere risikoen for påvirkning på økosystemet.

Fiskernes kunnskap om fjorden er uvurderlig. Derfor må de involveres i planleggingen. Avfall fra anlegget kan dessuten gjøres til en ressurs – som gjødsel eller biogass. Den beste veien videre er kunnskapsdeling, respekt og dialog.

Paradokset i Nesseby – og behovet for kraft

Når Nesseby sier nei til 420 kV-linja, men samtidig ønsker nye næringer, oppstår et reelt paradoks: Hvor skal kraften komme fra?

Øst-Finnmarks kraftnett er i dag for svakt. Skal regionen få utvikle seg – enten det gjelder landbasert oppdrett, annen industri, tjenestenæringer eller bosetting – trenger vi infrastruktur som tåler fremtida. Kraftlinja handler ikke om å eksportere kraft ut av fylket, men om å sikre lokal kapasitet til lokalt næringsliv.

Å tro at stillstand beskytter kultur, språk og livsgrunnlag er en farlig misforståelse. Det som virkelig truer sjøsamiske og samiske samfunn, er avfolking og mangel på arbeid. Skal vi ha levende bygder, må vi ha næringsliv som fungerer – og det krever kraft.

Fremtidshåp for Nesseby

Landbasert oppdrett kan være et viktig steg mot en mer robust og bærekraftig kommune. Kombinert med nødvendig infrastruktur som kraftlinja, kan Nesseby faktisk bli en foregangskommune innen grønn og trygg matproduksjon.

Vi skal ta utfordringene på alvor – men vi må ikke la frykten for det nye stå i veien for fremtida. Nesseby fortjener utvikling, arbeidsplasser og håp.

Vi er avhengig av hverandre for å bygge felles fremtid og Arne Næss sier det godt: «Den som bare ser på seg selv, ser lite. Den som ser på andre, ser mye. Den som ser på alt, ser alt.»

Av: Siv-Anne Persen, vararepresentant for Nordkalottfolket på Sametinget