La oss få beholde urfolkstankegangen i Finnmark

29. februar starter Høyesteretten saken hvor de skal vurdere om utmarka Finnmark skal deles opp til fordel for private interesser i Karasjok. Dette rettstvisten har dyptgripende konsekvenser for det samiske folket, og fratar oss vår tradisjonelle rettsoppfatning og urfolkstankegangen om at vi eier jorda i fellesskap med kommende generasjoner.

Finnmark har alltid vært vår felles utmark, og privat eiendomsrett har vært en fremmed tanke. Den tradisjonelle urfolkstankegangen lever sterkt i befolkningens bevissthet: utmarka tilhører oss alle, nåværende og kommende generasjoner. Vår tilknytning til naturen og utmarka er dypt rotfestet i vår identitet; den gir oss mat, historiefortellinger og en følelse av tilhørighet.

Vi fikk Finnmark tilbake

La meg gå noen år tilbake. Etter enighet i Sametinget og Stortinget i 2005, forvalter finnmarkingenes grunneierorgan FeFo så godt som hele Finnmark gjennom Finnmarksloven. Det var et skritt mot selvbestemmelse og sikring av samisk kultur og tradisjoner i nord. Og vi fikk endelig gjennomslag for prinsippet som er så viktig for oss: jorda eier vi i fellesskap med fremtidige generasjoner. Et prinsipp staten aksepterte, og som mange urfolk i verden aldri har fått gjennomslag for.

Samtidig opprettet man Finnmarkskommisjonen hvor enkeltpersoner og familier kan hevde mark man har forvaltet gjennom generasjoner kan bli overført tilbake til familien. Dette er en bra gjennoppretting av gammel urett. Det er mulig å anke saker helt til Høyesterett. Her er den pågående Karasjokeiendommen.

To ulike grupperinger, Karasjok sameforening (NSR) med partnere og Guttorm-gruppen, har begge kjørt saken til Høyesterett med same-juss. Vinner de, privatiseres ti prosent av Finnmark. Da vil saken gi presedens og Kautokeino og Øvre Tana vil kunne følge etter. Mer enn 30 prosent av Finnmark kan bli privatisert, og Finnmark får et «samisk» og «ikke-samisk» område.

Eliten styrker seg på offertanken

Man må forstå samisk politikk for å forstå hva som skjer. For i det samiske samfunn er alt nå snudd på hodet. NSR (Norske samers riksforbund) har makta på Sametinget, sammen med SP og AP. NSR favner de fleste sameforeninger i Norge, inkludert den i Karasjok som nå har gått til Høyesterett. Og NSR spiller alltid på det sterkeste kortet som finnes i det norske samfunn: vi samer er alltid offer for grusom norsk politikk, for industri og utvikling. Og nå skal vi ha tilbake det som er vårt. Man dyrker konflikter, «vi» mot «dem» er alltid fokuset. Ingen forsoning uten all makt til oss samer! Og det virker.

NSR skyr ingen midler i sin kamp for å få eiendommer over på private hender.  Senest i januar i år har Sametinget sendt brev til Høyesterett, for å fortelle sitt narrativ om at eiendommen må splittes opp, stikk i strid med urfolkstankegang.

Vi frykter at den radikale woke-bevegelsen om samer som offer, også får fotfeste i denne saken og at høyesterettsavgjørelsen ikke vil bli basert på rettferdighet og vår rettsoppfatning, men på frykt for å krenke det samiske folkets følelser. Privat eie av jord har aldri vært samisk rettsoppfatning. Med karasjokeiendommen er det ikke lengre et samisk fellesskap. Noen vil ha marka for seg selv, makta til sine egne.

Konsekvenser av privatisering

Hvis NSR og Karasjok-grupperingen vinner frem, vil det representere en alvorlig trussel mot den tradisjonelle urfolkstankegangen om at jorda er vårt felles eie. Bygder i grenseområdene blir splittet i to, hvor utmarksressursene tilfaller ene halvdelen av bygda, ikke andre.

Over 5000 samer vil få styrket rettighetene sine til tonnevis av vilt, fisk og multer på innlandet, mens nærmere 70.000 samer, kvener og nordmenn, blir fratatt sine rettigheter til området.

Ironien er total: kystsamene, de som ble hardest fornorsket og tapte mest, vil nok en gang tape mest. Mens kystsamer sitter med null rettigheter i indre Finnmark, vil indre Finnmark ha alle de samme rettigheter til utmarka ved kysten. Det vil føre til at noen samiske grupper får makt over andre, og innbyggerne mister sin kollektive rett til land og ressurser.

Dette er NSR og flertallets villet politikk, samtidig som vi behandler saken om sannhet og forsoning på Sametinget. Fornorskning og tap for samer fortsetter – men nå med sametinget i spissen.

For å bevare vår kultur, identitet og et likeverdig samfunn, må vi kjempe mot denne polariseringen og kjempe for prinsippet om at vi eier jorda i sammen med fremtidige generasjoner. I Finnmark kjenner vi ikke til privat utmark. En liten andel samer kan ikke ha makt over alle andre, både samer, kvener og nordmenn.

Utmarka i Finnmark tilhører alle som bor der, nåværende og kommende generasjoner. Det er denne urfolkstankegangen og rettsoppfatningen som må bevares og beskyttes.

Av; Toril Bakken Kåven
Parlamentarisk leder for Nordkalottfolket på Sametinget.