La oss lære samisk – sammen med ungene våre

Samisk språk er ikke bare noe vi skal bevare – det er noe vi må ta tilbake. I dag er det altfor få barn og foreldre i Nord-Norge som får reell mulighet til å lære og bruke samisk i hverdagen. Det må vi gjøre noe med – sammen.

I Nord-Norge er vi stolte av både natur og kultur. Vi liker å snakke om hvor stolte vi er av kulturen vår. For å snakke trenger vi språk og det har vi, men det samiske språket er glemt i de fleste områdene av landsdelen. Det samiske språket har levd i generasjoner, men har dødd ut for to-tre generasjoner siden her i Vesterålen. Slik har det nok vært i størstedelen av landsdelen.

Et språk tapt i stillhet – og ønsket om å ta det tilbake
Mange familier her nord bærer på en sorg som sjelden er snakket høyt om – at språket til bestemor eller oldefar forsvant med tvang og taushet. Nå vokser nye generasjoner opp – og mange ønsker å ta tilbake det tapte språket. Spørsmålet er hvordan gjøre det.

Skolen spiller en nøkkelrolle. Stadig flere barn får tilbud om samisk språkopplæring, men kvaliteten blir ikke god nok. Hvorfor det? Jo, for et språk må snakkes for å være levende og hvis skolen alene skal være arena for samisk språk dør interessen fort ut. Foreldrene må mobiliseres for at samiskopplæringen ikke skal død ved dørstokken hjemme. Siden barna skal lære et språk som foreldregenerasjonen ikke har lært, så har barna ingen å snakke med utenom samisktimene på skolen.

For å få til en levende samiskopplæring for skolebarn må foreldrene mobiliseres ved hjelp av digitale hjelpemidler. Slik jeg ser det finnes det ikke slike hjelpemidler slik at familier som i utgangspunktet bare snakker norsk, kan lære seg samisk. På den måten kan opplæringa skje når familien selv bestemmer.

Skolen alene er ikke nok – hele familien må med
I 2025 burde det være en selvfølge at det finnes brukervennlige, gratis og tilgjengelige verktøy for å lære samisk – nordsamisk, lulesamisk og sørsamisk. Det burde finnes filmer, spill og nettbaserte kurs for hele familien. På den måten kan også foreldrene lære samisk, ikke bare barna. Kanskje besteforeldre som hørte språket i barndommen også kan være med. Vi kan gjenreise språket rundt kjøkkenbordet, der det hører hjemme.

I Tromsø, Harstad, Bodø og alle de små stedene i landsdelen bor det samiske familier som ikke lenger snakker samisk. Mange har lyst å lære, men får det ikke til fordi opplæringen ikke finnes der de bor. Digitale løsninger kan være den broen vi trenger.

Fra festtaler til handling – gi folk reelle muligheter
Vi snakker ofte i store ord om “å ta vare på samisk kultur”, samt forsoning etter Sannhets- og forsoningskommisjonens arbeid og rapport. Det er på tide å konkretisere tiltakene for å bøte på konklusjonene. La oss satse på digitale læringsverktøy – gi det samiske folk mulighet til å ta språket tilbake, ikke bare i skolen, men også i familiene våre, i hverdagen og i samfunnet. Det er aldri for sent å begynne, men det haster med å legge til rette. Samisk språk er ikke bare en del av fortiden vår, det er også en del av fremtiden, bare vi vil det nok. Med dette mener jeg at vi må bygge stoltheten ved å være samisk og rydde plass i skolehverdagen. Samisk kan ikke legges på toppen av alle fagene, noe må vike.

I dag er det kun ressurssterke elever med ressurssterke foreldre som kommer ut av grunnskolen med et funksjonelt samisk språk i språkfattige områder. Derfor er jeg svært glad for at mitt parti, Nordkalottfolket, er så tydelig på at vi vil prioritere tiltak og program som gir både barn og foreldre å lære seg samisk og bruke samisk sammen i disse områdene. Samisk språk må ikke bare læres – det må også brukes i familien.

Leve samisk språk.

Av: Rose-Mari Martinsen, Myre, listekandidat og styremedlem for Nordkalottfolket i Vesthavet.