La sametingspresidenten snakke sitt språk
Nei takk til en ny runde der vi legger opp til språkskam for samer som ikke kan samisk.
Av Toril Bakken Kåven, sametingspresidentkandidat for Nordkalottfolket.
NRK spør om sametingspresidenten må snakke samisk. Jeg er stolt over å tilhøre Nordkalottfolket hvor kandidatene svarer nei. Det betyr ikke at vi ikke er opptatt av å styrke de samiske språkene, men at vi står opp for vårt viktigste prosjekt som er likeverd mellom folk og næringer. Å holde to av tre samer utafor å ha et samisk toppverv er uaktuelt. Hos oss er alle velkomne.
Tidligere sametingspresident og NSR-nestor Ole Henrik Magga er uenig med oss og argumenterer godt for det. Vi må sette alle kluter til for språket, der er vi enig. Men vi mener at det politiske programmet er viktigere enn å sette et tak på hvem som kan bli president. Jeg er sikker på at dersom vi hørte andre urfolk gjøre det samme, så ville vi neppe kalt det for velutvikla demokratier. FNs verdenserklæring om menneskerettigheter har flere artikler som handler om å sikre mennesker mest mulig deltakelse i samfunnet uten diskriminering. Selvsagt må det gjelde i det samiske demokratiet også.
Vi vet at dette er en debatt som svir blant samer som av like årsaker ikke fikk språket, og trolig svir det også for dem som er uenig med oss. Vi husker alle den opprivende debatten rundt sametingspresidenten sin norskspråklige nyttårstale for noen år sia. Talen ble eksamensoppgave i norsk for alle videregående skoler mens vi her nordpå satt og kasta skam på hverandre slik samer har opplevd i generasjoner. Innholdet om likeverd kom helt i bakgrunnen. Jeg hadde venta mer nyanser fra NRK Sápmi enn en spørreundersøkelse om JA og NEI, og som tvinger 60-70 prosent til å si at de ikke har noe kunnskap om språk.
Det samiske demokratiet er ikke større enn at vi trenger alle som vil delta. NRK Sápmi sin undersøkelse viser at flere vil trekke stigen opp etter seg for hvem som kan delta på øverste nivå. Nær 80 og 60 prosent av representantene i Arja, NSR og Samefolkets parti vil i praksis sette begrensinger på det samiske demokratiet. Jeg synes personlig det er svært prisverdig at NSRs presidentkandidat Silje Karine Muotka har lært seg samisk, men når hun sier at hun ikke ville stilt som kandidat uten samisk språk, er vi like langt. For da er det ikke mulig uten samisk språk likevel. NSR’s leder Runar Myrnes Balto forsøker å skape et inntrykk av at vi alle er likeverdige, men undersøkelsen viser til fulle, at flertallet av NSR’s sametingskandidater slett ikke mener det. Men for oss andre er det en selvfølge. Vi skal alle behandles som likeverdige borgere i det samiske samfunnet, og kunne inneha ethvert tillitsverv.
Nordkalottfolket vil la elever på grunnskole og videregående i Finnmark kunne bytte ut nynorsk til fordel for samisk og kvensk. Alle offentlige instanser og skoler skal samarbeide med foreldre for å tilby akseptabel språkundervisning, uten at det går utover vesentlige fag i opplæringen. For alle oss andre bør moderne hjelpemidler tilbys gratis. Jevnlige og lett tilgjengelige språkbad bør være tilgjengelige i stort monn, så alle med litt eller noe samisk, kan få trygge arenaer hvor de kan øve, lære og høre mer samisk. Og ikke minst i sør- og lulesamiske områder må bokbussene tilbake, for å gi det lille ekstra som et svært truet språk trenger for å overleve.
Satsing på de samiske språkene er noe det er bred enighet om på Sametinget. La det være det viktige, og ikke en debatt som vi alle er dømt til å tape. Vi velges alle for et parti, og kommer til å jobbe for å fremme det som partiet står for. Og la det aldri være noe tvil: Nordkalottfolket er helt på linje med de andre partiene i sin satsing på samiske språk. Men vi skal samtidig ha likeverdige muligheter i poltikken.
Er du same med eller uten samiskkunnskap, så meld deg inn i samemanntallet før 30. juni på Sametingets hjemmeside. Det er først og fremst samepolitkken og ikke symbolpolitikken som utvikler de samiske språkene.
