Lars Monsen gjorde ikke noe galt
Det er en fordel å sette seg inn i saker før man fordømmer andre. Det gjelder også saken som har stormet rundt Monsens søknad om hundespannturer i Femundmarka og Gutulia nasjonalpark.
Monsen har blitt definert som frekk og arrogant for å etterlyse mer samarbeidsvilje fra reindriftsnæringen i parken. Og han er til og med blitt kalt respektløs for å påklage nasjonalparkstyrets vedtak. La oss slå det fast først som sist. Man har en lovmessig rett til å påklage enkeltvedtak som gjøres av offentlige organer. Ingen er respektløs for å benytte seg av denne retten.
Det er heller ingen som har kalt reindriftsnæringen for respektløs eller frekk da de i 2020 brukte den samme retten til å påklage at Monsen fikk dispensasjon for å organisere fot- og kanoturer i parken. Reindriftsnæringen påklagde Monsens tillatelse, og argumenterte for at fot- og kanoturer i parken var en forstyrrelse for reindriftsnæringen.
Ingen har førsterett i nasjonalparker
Miljøverndirektoratet avslo klagen, og slår fast at verneforvaltningen skal ivareta naturverdiene i parken. Og selv om reindriften har deler av sitt næringsgrunnlag og rett til å benytte parken er ikke vern av samisk kultur og næringsutøvelse formålet med hverken Naturmangfoldloven eller verneområder. Forarbeidene til loven er faktisk klar på at områdevern ikke kan foreslås som «virkemiddel for å sikre visse former for bruk, næringsvirksomhet eller kulturutøvelse fremfor andre». Med andre ord skal parkene kunne brukes så fremst det ikke går utover naturverdiene.
I år søkte Monsen om guidede turer med hundespann. I den faglige saksinnstillingen fra naturparkforvalteren vurderes belastning på naturverdiene som begrenset eller svært begrenset, inkludert forstyrrelser for reindriften. Dette blant fordi området allerede er godt besøkt av isfiskere i samme tidsrom, og aktiviteten skulle foregå før den mest sårbare perioden og før reinkalving. I den faglige innstillingen kan man også lese at hans guidede turer sågar anses som et positivt tilskudd til å spre kunnskap om parken og naturen generelt. Den faglige innstillingen tilrår dispensasjon for inntil fire hundespannturer mellom 4.-31. mars i år. Fire hundespannturer ca 2 kilometer inn i parken er forsvinnende lite.
Faglig vurdering vraket
I styrebehandlingen ble den faglige vurderingen vraket. Ikke fordi Lars Monsens 4 hundespann-turer belaster naturverdiene eller defineres til å være til stor belastning for et sårbart dyrelivet. Den snus fordi hundespann defineres som en forstyrrelsesfaktor for reindriftsnæringen. Den nye begrunnelsen slår i hjel den fem siders lange faglige vurderingen og sier følgende; Eva Nordfjell poengterte at ferdsel med hundespann er en vesentlig forstyrrelsesfaktor for rein. En tillatelse i disse områdene vil kunne føre til en sammenblanding med andre reinbeitedistrikt, noe som er uheldig like før flytting til vårbeite. Ved å tillate mer ferdsel i marka enn hva som er tilfelle i dag, øker man også markedsføringen av området og ettervirkningene vil bli enda mer trafikk.
Skal man påklage et vedtak må man nødvendigvis bruke vedtakets begrunnelse som grunnlag. Når det kommer så tydelig frem at enkeltpersoners påstander har vært avgjørende for saken, er det naturlig å ta dette opp som del av klagen. Det gjorde Monsen og fikk så teltduken flagret.
Parkstyret fremmer kun en interesse
Enten har nasjonalparkstyret ikke satt seg inn i egen sak fra året før, eller så velger de å overse Miljøverndirektoratets behandling av reindriftsnæringens klage. Miljøverndirektoratet slår fast at reindriftens interesse ikke er grunnlag for å hindre ferdsel i parken. Regulering av ferdsel som forstyrrer reindriftsnæringen skal ivaretas av annet regelverk og organer – ikke av nasjonalparkstyret. Den eneste begrunnelsen nasjonalparkstyret bruker mot Monsen er nettopp forstyrrelser for reindriftsnæringen.
Det er godt mulig at sametingsråd Jåma, fra Norske Samers Riksforbund, er godt fornøyd med at Sametingets representanter bruker vernestyrene til å fremme reindriftens interesser, men dette er langt utover nasjonalparkens mandat og lovhjemmel.
Det er også betenkelig at riksmedia, i dette tilfelle Dagbladet, ikke selv sjekket fakta slik at sakens nyanser hadde kommet frem. En naturlig oppfølging hadde vært spørsmål om parkstyret misbruker makt for å fremme en interesse i parken fremfor andre. Men det er klart, det hadde ikke blitt noe rovdyrsfremstilling av Monsen med slike nyanser.
Vi vil ikke sitte rolig å se på at Sametingets flertall med Norske Samers riksforbund helt uten blygsel viser slik forakt for alle som ikke hører til reindrifta. Nordkalottfolket kommer til å fortsette kampen for likeverdige forhold for alle samer og andre, og likeverdige forhold for næringsutøvere. En næring er ikke mer hellig enn en annen. Hvis man viser litt raushet, er det plass til alle – både reindrifta og Lars Monsen sine turer.