Lasse Lyngmo (52)
Bosted: Lyngen
Yrke: Fiskarbonde
Aktuelt: 3. kandidat for Nordkalottfolket i Gaisi valgkrets
Fiskarbonde, småbruker og en sterk stemme for kysten: Lasse Lyngmo stiller til valg for Nordkalottfolket med klare mål for både reindrift, fiskeri og utmarkas plass i vår kultur.
– Jeg har levd hele livet mitt i skjæringspunktet mellom sjø og jord. Jeg har sett hvordan reindrifta og landbruket lever side om side – og noen ganger i konflikt. Men det går an å finne løsninger, sier Lasse Lyngmo, fiskarbonde og sametingskandidat for Nordkalottfolket.
Han snakker lavmælt, men med tyngde. Lyngmo er ikke typen som roper høyest, men han vet hva han snakker om. Med begge beina godt planta i den nordnorske jorda – og et fast blikk mot fjorden – peker han på det han mener er avgjørende for framtida i nord.
– Skal det være liv laga her, må vi ha respekt begge veier. Jeg er for reindrifta. Jeg er også for bonden. Det går an å stå i et spenningsfelt og samtidig mene at begge næringene er like viktige, sier han.
Vil sikre kvoter til den minste flåten
Lyngmo er særlig opptatt av kystfiskerne – de små båtene som utgjør selve ryggraden i mange lokalsamfunn.
– Det er de minste båtene som skaper mest lokalt. De handler hjemme, leverer hjemme, og er en del av det sosiale livet på kaia. Det må være Sametingets oppgave å slå ring om denne flåten. De trenger tilgang på kvoter – ikke mer byråkrati og sentralisering.
For Lasse handler det om mer enn bare tall og reguleringer. Det handler om folk. Om generasjoner med kunnskap. Om fellesskap og tilhørighet.
– Når vi mister de minste båtene, mister vi mer enn arbeidsplasser. Vi mister en livsform.
Infrastruktur må på plass – nå
Men det hjelper ikke å sikre næringsgrunnlaget om man ikke kommer seg fram, påpeker han. Lasse Lyngmo er en av dem som lenge har kjempet for Ulsfjordforbindelsen, men understreker at problemet er mye større enn én vei.
– Det norske statssystemet må investere mer i varig infrastruktur. Det gjelder ikke bare oss her – det er mange fiskevær og bygder som i praksis bare har én vei inn og ut, fra fjordene og nordover mot Alta. Det holder ikke lenger.
Han mener det er grunnleggende for bosetting og beredskap – og at Sametinget må kreve sin plass i infrastrukturpolitikken.
Fritid i utmarka – og frustrasjon over systemet
På spørsmål om hva han gjør på fritida, svarer Lyngmo ærlig:
– Det blir lite fritid. Men når jeg har tid, så trives jeg i utmarka. Med jakt, eller bare å gå rundt og nyte det man ser – alt fra små ting på ei tue til store landskapsformasjoner. Det gir meg ro.
Samtidig skjærer det i han når han ser hvordan nasjonale reguleringer gjør det stadig vanskeligere å bruke og forvalte naturen på tradisjonelt vis.
– Jeg blir lynforbanna, for å si det rett ut. Vi har fått lover og regler som kanskje fungerer greit i Sør-Norge, men som ikke passer her nord. Det er altfor lite lokal tilpasning. Ta strandsoneloven, for eksempel – eller verneforskrifter som ikke tar hensyn til hvordan vi faktisk lever og bruker naturen.
Han trekker også fram den eksploderende oterbestanden som et eksempel på hvordan forskjellene i natur ikke tas på alvor:
– I sør har det vært riktig å verne oteren, men her i nord ødelegger den fjordene våre. Økosystemene våre er annerledes – det må gjenspeiles i politikken.
Rovdyr og manglende oversikt
En annen sak som opprører Lyngmo, er rovdyrpolitikken. Han mener myndighetene har altfor dårlig oversikt over bestandene i nord, og at konsekvensene for beitenæringene og folks trygghet er alvorlige.
– Folk tør ikke slippe ungene sine ut. Gaupa lusker rundt husene. Vi har ingen ordentlig oversikt over hvor mange rovdyr som finnes, og det gjelder ikke bare gaupe. Vi aner heller ikke hvor stor ørnebestanden er – og i mellomtida ser vi andre fuglebestander kollapse.
– Beitenæringene knekker sammen. Det er ikke mulig å drive naturbasert drift når rovdyrreguleringene er som i dag. Vi kunne vært i stand til å gjøre noe – om vi bare visste mer, og om staten faktisk hørte på de som bor her.
En jordnær kandidat med brennende engasjement
– Jeg er ikke akademiker, og jeg har ikke tenkt å bli det heller, sier han og smiler. – Men jeg kjenner fjøslukta, og jeg vet hvordan det er å sette line før frokost. Det må også telle på Sametinget.
For Lasse Lyngmo er ikke politikken et karriereløp. Det er et ansvar.
– Jeg stiller fordi jeg vil være med og forme et Sameting som ser hele kysten. Ikke bare én næring, én region eller én stemme. Vi er mange, og vi trenger et fellesskap som rommer det.