Nordkalottfolkets ønsker å trygge og utvikle næring og bosetting i samiske områder. Gjennom gode lokalsamfunn og arbeidsplasser skaper vi rammer for bevaring og utvikling av samiske språk, kultur og samfunnsliv. Gode strategier for samiske områder, vil gi gode strategier for hele samfunnet, og vårt mål er å bidra til aktivitet som gir sterke levedyktige samfunn for alle. Gjennom våre strategier bidrar vi til et sterkt nord, og et sterkt samisk samfunn.
Grunnlaget for næring og utvikling
Nordkalottfolket mener Sametinget skal ta en fremtredende rolle som både samfunnsbygger og forkjemper for samiske språk, kultur og samfunnsliv. Det beste virkemiddelet for en levende kultur og samiske språk er levende lokalsamfunn der kultur og språk brukes og utvikles. Den største faren for samiske språk, kultur og samfunnsliv, er den negative befolkningsutviklingen. Det må derfor rettes innsats mot å skape flere arbeidsplasser og å skape gode lokalsamfunn. Næringsutvikling må gå hånd i hånd med bo- og blilyst samt økt innsats for infrastrukturutbygging.
Nærhet til naturen har alltid vært og skal være livsgrunnlaget vårt. Havet, fjorden, skogen og fjellet er viktig del av identiteten og grunnlaget for næring og kultur i nord. Vår naturnærhet og -bruk må anerkjennes som viktig del av vår kulturarv, og videreføres inn i fremtiden. Naturressursene skal danne grunnlaget for arbeidsplasser, kultur og verdensbilde, nå og i fremtiden. Likeverdighet mellom kulturer og næringer, er et bærende prinsipp. Gjennom generasjoners bruk har vi også vernet naturen, og bærekraftig bruk har gitt beste form for vern, også inn i vår moderne tid. Bruk av naturen er i dag et viktig element i bo- og blilyst i nord.
Naturressursene har sikret bosetting gjennom alle tider, og gitt et naturlig fortrinn som fortsatt må være bærebjelken for utviklingen av samisk, kvensk og norsk kultur. Ressursene er i distriktene og er det som bygger landet. Rettferdig fordeling og prinsippet om å gi goder til lokalsamfunn som avgir ressurser. Med fremtidsrettet næringsutvikling, god infrastruktur og trygge arbeidsplasser skal nordområdene bli den beste utgaven av seg selv. Reell medbestemmelse og samarbeid i alle beslutningsprosesser gir eierskap til samisk, kvensk og norsk utvikling i nord.
Det overordnede planverket står til hinder for det folk oppfatter som bolyst.
Nærings- og bolystsatsing på Sametinget
Strategier for nærings- og bolystsatsning bygger på at nord har vært flerkulturell i tusener av år. Næringsutvikling, infrastrukturtiltak og bolyst er like sammenvevd som vårt flerkulturelle samfunn, og, disse tre elementene er avhengig av hverandre og styrker bosetningen i nord. Tiltak for samisk næringsutvikling må hensynta dette i vårt flerkulturelle samfunn.
Sametinget må inngå utstrakt samarbeid med fylkeskommuner, kommuner og statsforvaltning for å skape rammer for god utvikling av næring, bolyst og infrastruktur.
Strategier for næringsutvikling og arbeidsplasser
Utvikling av næringer og arbeidsplasser er den viktigste faktoren for å holde folk bosatt i distriktene og i de samiske bygdene. Stor variasjon i type arbeidsplasser gir stabil bosetning og et innovativt arbeidsliv. Den lokale bærekraften skapes gjennom en bosetning som både er variert med tanke på alder, interesser, utdanning og arbeid. Et variert næringsliv og arbeidsliv er derfor essensielt for å et levende samfunn med bærekraft inn i fremtiden.
- Arbeide for avbyråkratisering av småskalaprodusenters hverdag og etablering av ressurssenter for småskalaprodusenter.
- Legge til rette for næringsklynger og bidra til økte rammer for kompetanseheving.
- Arbeide for økt tilførsel av risikokapital til næringssatsinger i nord.
- Kreve at statlig forvaltning legger til rette for stedsuavhengig arbeidsplasser og at flere statlige arbeidsplasser flyttes fra sentrale Østlandet.
- Kreve at Regjeringen bruker sitt eierskap i kommersielle bedrifter til å bidra til arbeidsplasskaping i nord. Eks Equinors muligheter til å dele opp kontrakter og gjøre leverandøravtaler utover prosjektperiode.
- Eget fokusprogram for kysten, for utvikling og videreforedling innenfor sjømat og satsing på kompetansearbeidsplasser.
- Arbeide for ekstra oppstartstilskudd for unge gründere
- Kreve at mineralnæring og annen industri skal ha utgangpunkt i null-utslipp
- Arbeide for egen utmarkslov som ivaretar lokalbefolkningens og utmarksnæringsutøverens rett til å utnytte naturressursene.
- Kreve at motorferdselloven endres så den er i samsvar med vår levemåte og gir folk reell mulighet til sanking, matauk og bruke naturen.
- Utvikle et nettverk av kyst- og fjellstuer for og autentisk natur- og kulturturisme.
- Eget utviklingsprogram med formål at flere kan livnære seg av utmarksressurser, gjennom bærekraftig sanking, foredling og reiseliv.
- Kreve at kystbefolkningens rett og adgang til havets ressurser stadfestes, og at ressursene kommer kystbefolkningen til gode.
- Kreve at oppdrettsnæringen blir en nullutslippsbransje.
- Bidra til en reindriftslov som fremmer likeverdig behandling av alle brukere, og næringsutøvere i naturen.
- Tilrettelegge for kombinasjonsnæringer i alle deler av primærnæringer.
- Sametingets STN-område åpnes opp for de kommuner som ønsker å bli innlemmet, og de kommuner som er delt, innlemmes i sin helhet. Staten må gi økte ressurser etter hvert som STN-området utvides.
Strategier for bolyst og stedsutvikling
Bolyst og stedsutvikling handler om å skape attraktive bo- og leveområder, både lokalt og regionalt. De fleste plasser i nord må ungdom reise fra hjembygda for utdanning, og da er det viktig at de kommer tilbake etter endt utdannelse. Ungdom uten følelse av stolthet og tilknytning til oppvekststed vil ikke søke tilbake etter endt utdannelse.
Stedsutvikling og bolyst er avhengig av både de kommunale velferdstjenestene, oppvekstvilkår, muligheter til å dyrke interesser og ikke minst kveldsøkonomi. Stedsutvikling og bolyst er essensielt for å få ungdom tilbake etter endt utdannelse og holde folk boende i lokalsamfunnene.
- Styrke og utvikle kveldsøkonomi. Hvert sted sitt møtepunkt, og bedre tilrettelegging for frivillig arbeid.
- Realisere Prøvebo-prosjekt i kommuner med befolkningsnedgang, etter modell fra Kvitsøy kommune.
- Arbeide for forenkling og opprydding i lovverk som hindrer næringsutvikling og bolyst, som f eks Plan- og bygningsloven, Naturmangfoldloven og Strandloven. Lovene må tilpasses lokale forhold.
- Arbeide mot privatisering av utmarka.
- Kreve økte rammer for bolystprogrammer og stedsutviklingsprogrammer.
- Ungdom skal gis økt medvirkning innenfor tema som jobb, utdanning, bolyst og utmarksbruk.
- Styrke Husbankens midler til unge etablerere i distriktene og fravike egenkapitalkravet for denne gruppen.
- Alle kommuner og fylkeskommuner skal ha egen utmarksavdeling, med spesielt fokus på kulturell høsting og bruk av naturen. Sametinget oppretter også egen avdeling for utmark.
- Legge til rette for offentlig og privat samarbeid ved boligbygging i distriktene – som en del av lys i husene satsning (eks Evenes kommune inngikk samarbeid med den lokale banken og fikk ført opp boliger før prosjektene var solgt. Kommunen garanterte for lån inntil boligene ble solgt).
Strategier for samferdsel og infrastruktur
Infrastruktur, samferdsel og energi legger grunnlaget for utvikling av både næringer og bosetninger. Samferdsel, energi og annen infrastruktur gir adgang til marked og gir muligheter for utvikling og produksjon av varer og tjenester. Infrastruktur er limet som former samfunnet og gir samfunnet muligheter for utvikling og vekst.
- Nord-Norgebanen må realiseres.
- Hvert enkelt utbyggingsprosjekt innenfor energi og annen industri, skal vurderes ut fra bærekraft, samfunnsmessige hensyn og naturinngrep, med formål om økt bosetting og stabil samfunnsutvikling i distriktene.
- Kreve utdanningsløsninger der folk bor, med blant annet desentraliserte og digitale undervisningstilbud.
- Kreve økt offentlig tilskudd til bredbåndsutbygging, og mer utbygging av bredbånd i distriktene.
- Forhandle frem reduserte priser og økt tilbud på kortbanenettet.
- Arbeide for økt økonomiske bevillinger til fylkeskommunale vegnett, og fremme behovene i nord inn i arbeidet med Nasjonal Transport plan.
- Man skal ikke tillate overføringskabler for elektrisitet mellom nord og sør, før kraftmarkedet er regulert på en måte som sikrer folk og næringer tilgang til rimelig elektrisitet, justert for det økte forbruket i nord som følge av kaldere klima og lange avstander.
- De mest utsatte kystveiene må utbedres snarlig, for å sikre stabil framkommelighet for næringer og folk.