Lokalbefolkningen må hensyntas i mineralloven
Nordkalottfolket på Sametinget har levert sin egen uttalelse til NOU 2022: 8 Ny minerallov, og påpeker spesielt tre områder som partiet mener er viktig, mens man på andre områder bommer.
– Vi er fornøyd med at man foreslår å lovfeste samordningsplikt, rekkefølgekrav og konsultasjonsplikten overfor de samiske interessene gjelder hele landet og ikke bare Finnmark. Utvalget foreslår en rekke tiltak som gjør prosessen mer ryddig og oversiktlig. Men vi uttrykker bekymring for at en effektivisering av prosessen glemmer det lokale nivået og løfter all makt opp Direktoratet for mineralutvikling. Vi ber derfor om at den lokale forankringen sikres bedre i utviklingen av mineralprosjekter- sier Nordkalottfolkets Vibeke Larsen.
Utvalget har en gjennomgang av samiske interesser, men når det kommer til vektlegging av de samiske interessene viser utvalget nesten uten unntak til reindriftsnæringen interesser.
– Men, vi ser oss nødt til å påpeke at samiske interesser er mer enn reindriftsinteresser. Bosetning i samiske områder er ikke bare avhengig av samiske næringer. De samiske lokale samfunnene er avhengig av at det bor folk i disse bygdene og at man har et variert utvalg av arbeidsplasser. I tillegg påpeker vi at bruken av utmarka ikke bare er knyttet til næringsutøvelse, som reindrift, men at bruk av naturen er en stor del av den samiske kulturutøvelsen også utenfor reindriftsnæringen, sier Larsen.
– Det er derfor trist å lese at utvalget ser seg så blind på reindriftsnæringen at de ikke anerkjenner andre samer verken når det gjelder konsultasjoner eller som mottaker av urfolksvederlaget.
Nordkalottfolket mener at urfolksvederlaget skal støtte opp under den lokale samiske kulturen som ikke kan vise til økonomiske tap, men som likevel har ulemper ved mineralvirksomhet. Vi mener det er naturlig at urfolksvederlaget tildeles lokalt der mineralvirksomheten foregår, og at dette vederlaget hverken tildeles reindriftssiidaer eller Sametinget. At både utvalget og Sametingets flertall tråkker på den lokale samiske befolkningen kan ikke aksepteres.
For nærmere informasjon, ta kontakt med Vibeke Larsen, tel 9413 0116
Under følger Nordkalottfolkets vedtak i saken om høring på ny mineralov:
*************************************************************
Forslag til vedtak fra Nordkalottfolket:
Erstatter Sametingsådets forslag:
Sametinget viser til Nærings- og fiskeridepartementets høring av NOU 2022: 8 Ny minerallov. Sametinget mener gjeldende minerallov ikke ivaretar samiske rettigheter godt nok, og har ikke samtykket til denne loven.
Sametinget legger til grunn at Nærings- og fiskeridepartementets oppfølging av Minerallovutvalgets forslag blir konsultert med Sametinget, jf. sameloven kap. 4. Ett ferdigkonsultert lovforslag vil bli behandlet av Sametingets Plenum.
Sametinget er positiv til at utvalget foreslår tiltak som samordner og forenkler saksbehandlingsprosessen mellom mineralloven, plan- og bygningsloven, forurensningsloven, motorferdselsloven og andre lovbestemmelser. En lovfestet generell samordningsplikt, på ulike stadier i utviklingen av mineralprosjekter, skaper en ryddigere prosess, større forutsigbarhet, et bedre grunnlag for beslutninger samt større tillit til disse beslutningene. Det er også positivt at man legger inn et rekkefølgekrav slik at vedtak etter plan- og bygningsloven må være fattet før driftstillatelse kan gis. Alt dette er tiltak som vil gi også samiske rettighetshavere og interesser større forutsigbarhet og oversikt over prosessene. Men statlig styring og effektivisering av prosesser må ikke gå på bekostning av det lokale demokratiet. Involvering og forankring på lokalt nivå må sikres i disse prosessene.
Utvalgets forslag om å likebehandle og anerkjenne samiske interesser i hele det tradisjonelle samiske bosetningsområdet er i tråd med Sametingets tidligere begrunnelse for å ikke samtykke til eksisterende minerallov. Det samme er lovfestingen av konsultasjonsplikten i de ulike stadiene i utviklingen av mineralprosjekter. En klargjøring i lovs form om når konsultasjonsplikten og medvirkningsretten inntreffer vil bidra til en mer oversiktlig prosess og gi forutsigbarhet for de samiske interessene.
Utvalget skriver blant annet «Bosetting og sysselsetting i samiske områder, og samisk kulturutøvelse er knyttet til samiske næringer.» Vi påpeker at samisk bosetning og kulturutøvelse er knyttet både til samiske og andre næringer i samiske områder, ikke bare samiske næringer.
Til tross for utvalgets egen gjennomgang av et mangfold av samiske interesser, sammenstiller utvalget samiske interesser utelukkende med reindriftsnæringens interesser. Denne sammenstillingen er gjennomgående i hele NOU 2022:8, og lager et inntrykk av at samiske interesser og rettigheter kun tilhører reindriftsnæringen. Det er ikke akseptabelt. I samiske områder har annen næring og bruk i utmark hatt stor betydning, som sanking og innlandsfiske, uttak av brensel og torv. Eksemplene er ikke uttømmende.
Vi vil også påpeke at den samiske bruken av naturen ikke bare er knyttet til næringsutøvelse. Bruk av naturen og utnyttelse av naturens fornybare ressurser er en del av den samiske levemåten, og er en bærebjelke for deler av den samiske kulturutøvelsen. Det er avgjørende viktig at man beholder en sterk tilknytning til naturbruk og naturforståelsen, for å bevare samisk kultur og levemåte. Denne forståelsen av samisk kultur og levemåte må ligge til grunn for samiske interessers og rettighetshaveres rett til konsultasjoner og medvirkning i prosessene. Vi presiserer derfor at det ikke bare er reindriftsnæringen som har konsultasjons- og medvirkningsrett i utvikling av mineralprosjekter, også andre samiske interesser har de samme rettighetene.
Sametinget mener at urfolksvederlaget skal støtte opp under den lokale samiske kulturen som ikke kan vise til økonomiske tap, men som likevel har ulemper ved mineralvirksomhet. Vi mener det er naturlig at urfolksvederlaget tildeles lokalt der mineralvirksomheten foregår, og at dette vederlaget hverken tildeles reindriftssiidaer eller Sametinget. Det er i lokalområdet eller -kommunen den samiske befolkningen som har ulempen av mineralvirksomhet bor, og dermed de som bør få kompensasjonen som urfolksvederlaget gir.
Vi minner om at reindriftssidaer allerede har fått forhandlet sine erstatninger for økonomiske tap gjennom tidligere konsultasjoner. Reindriftssidaer har som hovedsak heller ikke næringsdrift i området på helårlig basis, og har ikke ulempene knyttet til seg gjennom hele året, som den øvrige samiske lokalbefolkningen har. Det er naturlig at urfolksvederlaget skal komme lokalsamfunnet til gode gjennom ytterligere tiltak. Å gi så stor andel av urfolksvederlaget til de som allerede har fått kompensert tap, vil oppfattes diskriminerende for resten av den samiske befolkningen.
I de oppfølgende konsultasjonene med departementet forbeholder Sametinget seg muligheten til å ta opp andre temaer og forslag til en ny minerallov, også i lys av andre høringsuttalelser.