Lynkurs i fornorskning
Her er fakta i saken, godt dokumentert både av historikere og statens egen kommisjon: Staten hadde en fornorskningspolitikk ovenfor samer, kvener og andre minoriteter, pågående fra 1800-tallet og frem til for kort tid siden. Samer, kvener og skogifnner skulle omformes – det skulle være ett språk og en kultur i landet. La oss heretter kalle staten fornorskeren.
Å si man var lapp, finn eller same, var ikke smart – det ga ofte ulemper og nedgradering på mange områder. I enkelte områder skiftet folk navn og gjorde hva de kunne for å kunne fortsette sine liv, kjøpe jord og materialer for å leve og bo. Hvis ikke, ville ikke fornorskeren la dem kjøpe jord. Vi ser også fornorskerens lærere, som skriver sine hjertesukk til Stortinget og forteller om stae folk, som nekter å slutte å bruke samisk ute i fjordene og de vet ikke lengre hvordan de skal få språket ut av elevene.
Underveis utførte fornorskeren folketellinger, hvor man skulle oppgi etnisitet og hvilket språk man snakket. For det var jo staten som gjennomførte folketellingene, de samme som fornorsket. Samme etnisitet ble gjerne også nedskrevet i fornorskerens kirkebøker, men slett ikke alltid. Under dåp, konfirmasjon eller giftemål, kan det være oppgitt etnisitet.
Disse registreringene hos fornorskeren er svært usikre kilder. Vi vet ofte at familiene snakket samisk eller finsk – men man ville ikke oppgi det. Fordi man skulle jo kjøpe jord for eksempel – man trengte sitt norske stempel. Eller man ville rett og slett ikke bli stemplet som undermåls.
Derfor er fornorskerens offisielle registreringer høyst tvilsomme, og slett ikke alltid god dokumentasjon! Norske registre kan kun brukes til å bekrefte samisktalende forfedre – de kan aldri alene brukes til å avkrefte dette. Man må også bruke andre kilder om man vil dokumentere samisk tilhørighet og språk i familien: noen ganger gamle avisutklipp og bilder, andre ganger fortelle sin personlig historie fra de eldste i slekta som forteller om foreldre som snakket samisk.
Og det har Sametinget gjort i Borch-saken allerede i 2013: de har brukt kunnskapen de har om de fornorskede områder, de har brukt de personlige historiene, og det har konkludert med at Borch har dokumentert sin samiske tilhørighet til språkkrav.
For husk – det står ikke i loven at fornorskerens egne registre er eneste måten å dokumentere samisk tilhørighet til språket.
Så kommer fornorskerens mediekanal NRK. De bruker kun fornorskerens tvilsomme offisielle dokumenter, for å erklære Sandra Borch ikke god nok for vårt eget samiske valgmanntall. Fornorskerens mediekanal vil overprøve Sametingets beslutning om å ta hensyn til historiske fakta, og opptrer som en overdommer. NRK nekter å bruke fakta om et folk som ble herjet med, og avtvunget sin samiskhet, sterkere og verre i noen områder enn andre.
NRK opptrer som den store fornorskeren, med en klar stemme som dommer over folks samiskhet og Sametingets helt riktige hensyntagen av historiske fakta og alle personlige historier der ute.
Det er på tide for alle fornorskerens institusjoner å tenke over: har vår institusjon bidratt til fornorskning, og bidrar vi kanskje fortsatt til mistenkeliggjøring og fornedring av det samiske folk? Som same, og parlamentarisk leder av Nordkalottfolket siden 2005 har jeg sett utallige eksempler på dette, hele tiden. Fra NRK.
Det er også på tide for Sametingets flertall å tenke over det samme. Da presidenten i desember 2022, fra Sametingets talerstol, argumenterte for å starte undersøkelse av samer i valgmanntallet, ved å si at Sametingets egne stikkprøvekontroller ikke er en full god granskning av manntallet og når AP sørget for at saken gikk igjennom. Når presidenten i Borch-saken også mente at såpass må da sjøsamer tåle. Borch og andre fornorskede samer må tåle å bli sett i kortene, mistenkt og de må tåle at NRK-inkvisisjonen slår til, selv Sametinget forlengs har konkluderer med at Borch kan stå i manntallet. For klart, når ikke NSR kan gå ut med mistanke mot enkeltpersoner, så kan man få media til å gjøre det.
NRK – dere har vist et skoleeksempel i etnisk granskning sett med fornorskernes øyne, og med mål om å finne det resultatet dere ønsker. Man finner det man vil, og lukker øyne for fakta. Det er å fortsette fornorskningen. Og NSRs president fulgte villig med.
Det hagler på med innskrivninger i Sametingets valgmanntall. Noen få melder seg ut i sinne, også i sympati for de som blir utsatt for denne inkvisisjonen. Våre medsamer har våknet nå, og jeg spår en voldsom innmelding i tiden fremover.
Tiden er over hvor våre medsamer finner seg i denne type dritt. Tiden da noen er bedre enn andre er forbi – vi er alle same god nok!