Med røtter i nord og blikket mot framtida – et inkluderende Sameting begynner med deg
Jeg skriver dette med et lite stikk av uro i hjertet, men mest av alt håp. For vi må snakke om det samiske fellesskapet – og hvem som kjenner seg hjemme i det. Din stemme teller. Din plass betyr noe.
Av Bestemoraktivist og 3. kandidat på Nordkalottfolkets liste i Ávjovárre til Sametingsvalget, Aina Borch
En jeg kjenner sa for litt sida: «Jeg er vokst opp med bare samisk rundt meg og i alle hjem. Sterke samiske personligheter som har satt preg på samfunnet. Men når jeg hører på sametingspolitikere eller går på Samisk hus, så handler det ikke om meg. Det er et slags konstruert naturbarn på venstresiden det handler om – helt frikoplet at mennesket ikke lever alene av aktivisme eller å gjøre ting på gamlemåten. Faktisk er vi blitt ganske moderne. Og de fleste er moderate.»
Det fikk meg til å tenke. For egen del er jeg vokst opp i et sterkt fornorsket hjem og samfunn. Der det samiske ble tiet i hjel. Der det ikke fantes rom for å kjenne på en samisk tilhørighet. Jeg minnes den gangen på 80-tallet, da Unit Five sang om Han Mikkel. Lite visste jeg den gangen om at det utenforskapet de beskrev, på sitt vis også handlet om meg. Når jeg ser det nærmer seg Riddu eller Vuonnámarkanat, eller jeg går forbi språksenteret som har flotte duodji- og språkkurs, så kjenner jeg det igjen – den klamme følelsen av utenforskap.
Noen ganger føler jeg på en ensomhet. Fordi det samiske ikke ser ut til å romme folk som meg. Det har blitt noe annet – noe jeg ikke kan leve opp til. Mye av det jeg gjør og står for, virker stilltiende ekskludert. Men jeg vet: Det jeg bærer på, det jeg kommer fra, det er også samisk.
Nå vet jeg nemlig at jeg og er same. Og jeg vet det er mange som meg. Vi som jobber i vanlige, kanskje til og med «skitne», jobber. Vi som ikke snakker språket. Vi som har levd livene våre midt i det norske, men alltid kjent at det er noe mer i oss. Noe samisk. Noe ekte.
Hvor mange er vi ikke, med ulike historier av dette utenforskapet, som likevel vil inn – som vil anerkjennes? Fordi det er oss.
Derfor ber jeg deg: Meld deg inn i Sametingets valgmanntall. Samisk identitet er ikke en blodprøve. Det er ikke en eksamen i å være same. Det er et rom for å si: «Jeg hører til.» Og vi trenger flere slike stemmer. Din stemme er en av dem.
Du er samisk nok.
Historien din er viktig.
Og framtida – den former vi sammen.
