Motorferdsel i nord uten mistenkeliggjøring

Klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen har bedt om innspill til endringer i motorferdselloven. Det er på høy tid. For dagens lovverk er ikke bare utdatert – det bryter med grunnleggende prinsipper om likebehandling og lokalt selvstyre.

I nord er motorferdsel ikke et spørsmål om komfort. Det er et spørsmål om livsform, beredskap og rett til å bruke naturen man er avhengig av.

Et lovverk som ikke treffer virkeligheten

Motorferdselloven er i praksis bygget på en forestilling om at ferdsel i utmark er et problem som må begrenses. Dette kan kanskje gi mening i tettbygde strøk sørpå. Men i nord, hvor avstandene er store og infrastrukturen mangelfull, fungerer motorisert ferdsel som en nødvendig del av hverdagen.

Når lovverket ikke skiller mellom disse realitetene, skaper det ikke bare frustrasjon – det skaper rettsløshet.

Likebehandling og lokal forvaltning

Norsk forvaltning bygger på prinsipper om likebehandling og forholdsmessighet. Disse prinsippene utfordres når mennesker i nord i praksis nektes tilgang til naturen de lever av, samtidig som andre deler av landet har full tilgang til sin infrastruktur.

Videre er det et grunnleggende prinsipp i norsk rett at beslutninger skal tas nærmest mulig de det gjelder. Dette er kjernen i lokaldemokratiet.

Likevel ser vi at staten gjennom motorferdselloven i stor grad overstyrer kommunene – og dermed også lokal kunnskap, behov og ansvar.

Infrastruktur vs. naturbruk

I sør investeres det milliarder i vei, jernbane og kollektivtransport. I nord forventes det at folk skal klare seg uten tilsvarende løsninger – og samtidig begrenses i bruk av de verktøyene som faktisk fungerer.

Snøscooter og annen motorferdsel er i mange tilfeller det nærmeste man kommer infrastruktur i nord. Å regulere dette som et særproblem, uten å anerkjenne funksjonen, er en systemfeil.

Vi krever en lov som tar nord på alvor

Nordkalottfolket forventer at regjeringen nå leverer mer enn kosmetiske endringer. Vi trenger en reell modernisering av lovverket:

– Kommunene må få reell beslutningsmyndighet over motorferdsel i egen utmark.

– Det må etableres en tydelig innbyggerrett til bruk av motorferdsel der dette er nødvendig for liv og næring.

– Lovverket må sikre likebehandling mellom næringer og befolkningsgrupper.

– Beredskapshensyn må inn som et selvstendig og tungtveiende argument i loven.

Dette handler ikke om fri ferdsel uten regler. Det handler om å få et regelverk som er tilpasset virkeligheten – og som respekterer de som lever i den.

Statsråden har nå en mulighet til å rette opp en skjevhet som har fått utvikle seg over tid. Spørsmålet er om regjeringen faktisk er villig til å gi fra seg kontroll og vise tillit til folk og lokalsamfunn i nord.

For oss handler dette om noe grunnleggende: Retten til å leve gode liv i nord på våre egne premisser.

Av; Thomas Arild Mølmann, fylkestingsrepresentant i Finnmark