Motorferdselloven lyver om seg selv

Motorferdselloven måles ikke på ordene den bruker. Den måles på makten den flytter.

Ap og FrP har skrevet en formålsparagraf som lover at den nye motorferdselloven skal virke «gjennom lokalt selvstyre». Det høres fint ut. Det høres nesten ut som om kommunene endelig skal få større frihet til å styre etter lokale forhold, lokal kunnskap og lokale behov.

Men leser man resten av loven, faller reklameplakaten i bakken.

Formålet lover selvstyre – loven leverer kontroll.

Formålet, § 1, slår fast at loven skal virke gjennom lokalt selvstyre. Da må lokalt selvstyre være mer enn et honnørord. Det må være den faktiske mekanismen loven bygger på.

Loven innskrenker ikke bare dagens rettigheter, men den gir også staten nye verktøy til å kontrollere kommunene.  Loven gjør det motsatte av både formålet og reklamen skulle tilsi.

Eksempelvis § 40 gir departementet myndighet til å frata kommuner beslutningsmyndighet. Det er i praksis en statlig Robek-liste for motorferdsel. Kommunene får bestemme, helt til staten bestemmer at de ikke får bestemme likevel.

§ 58 slår fast at gjeldende kommunale enkeltvedtak oppheves etter fem år, og lokale forskrifter etter ti år. Kommunene må starte på nytt. Lokalt arbeid, lokal tilpasning og lokale løsninger nullstilles av staten.
§ 53 og 54 gir staten nye sanksjonsmuligheter gjennom tvangsmulkt og overtredelsesgebyr. Det er ikke mindre statlig makt. Det er mer.

Dette er gjennomgående i loven: Staten bestemmer rammene, men lar kommunen ta ansvaret når konfliktene kommer. Dette er lokalt selvstyre på statens nåde.

Samisk kulturutøvelse nevnes i formålet, men forsvinner i loven

Lovens formål sier også at loven skal «legge til rette for samisk og annen tradisjonell kulturutøvelse». Det er en viktig formulering,

men da må den bety noe.

Hverken samisk eller kvensk utmarksbruk er ikke å finne igjen i noen av de faktiske bestemmelsene i loven. Den eneste samiske kulturutøvelsen som har fått adgang og åpning i loven er reindriftsnæringen.

Jeg registrerer at enkelte stortingsrepresentanter setter likhetstegn mellom samisk utmarksbruk og «etnisk frikjøring». Til det vil jeg bare si: Da har de enten ikke forstått hva saken handler om, eller så velger de bevisst å karikere den.

Dette handler ikke om frikjøring. Det handler om regulert adgang til nødvendig ferdsel knyttet til tradisjonell bruk av utmarka. Det handler om å kunne fiske, jakte, høste, føre tilsyn og bruke områder som familier har brukt gjennom generasjoner. Aktiviteter som opprettholder samisk og kvensk utmarkskultur og identitet.

Å kalle dette «etnisk frikjøring» er ikke bare upresist. Det er respektløst overfor de levemåtene lovens formål selv påstår at den skal legge til rette for. Og selv om det er sårt, er det også avklarende: AP og FrP har nå bekreftet at samene deles i et A- og B-lag, der noen rettigheter vernes, mens annen samisk utmarksbruk behandles som uverdig.

Hagenborg har rett i én ting

Saksordfører Anne Hagenborg fra Arbeiderpartiet hadde fredag innlegget  «Fleip og fakta om motorferdsel» i Framtid i Nord. Hun forsikrer leserne om at loven gir økt lokalt selvstyre, og avviser mye av kritikken som fleip.

Hun har rett i én ting: Noen prosesser blir enklere. Kommunene kan i større grad velge forskrift i stedet for plan- og bygningsloven. Det er en reell forenkling. Men det er ikke det samme som økt selvstyre.

Ap og FrP har ikke utvidet kommunenes handlingsrom. De har bare gjort enkelte prosedyrer enklere. En kortere kø til skranken er ikke frihet dersom staten fortsatt eier skranken, reglene og nøkkelen til bakrommet.

Lokalt selvstyre handler ikke om hvor raskt en sak behandles. Det handler om hvem som faktisk har myndigheten. I denne lovteksten ligger den reelle makten hos staten.

Staten kan frata kommunene myndighet. Staten kan sanksjonere. Staten kan nullstille lokale vedtak. Kommunene får sitte i passasjersetet, mens staten beholder hånden på rattet.

Det er garantert mange pårørende i eldreomsorgen som skulle ønske staten var like rask med å gripe inn når kommunene svikter de eldre. Men der pekes det på kommunalt ansvar. Motorferdsel er merkelig nok av større nasjonal interesse enn eldres helse og omsorg.

Frihet i formålet – kontroll i paragrafene

Når formålet lover én ting, men paragrafene gjør noe annet, er det ikke en teknisk glipp. Det er politisk dobbeltkommunikasjon.

Ap og FrP snakker varmt om «lokalt selvstyre», men har skrevet en lov der staten fortsatt sitter med makten. Tilliten til kommunene varer bare til departementet griper inn, dispensasjonsplikten starter, gamle vedtak løper ut, og samisk og kvensk utmarksbruk forsvinner fra lovens faktiske bestemmelser.

Loven selges som frihet, men leverer kontroll. Den kalles forenkling, men innfører nye søknadsplikter. Den lover å legge til rette for samisk og kvensk kulturutøvelse, men gir det ingen reell plass i loven.

Dette er ikke lokalt selvstyre. Det er statlig kontroll med lokalt postnummer.

Av; Vibeke Larsen, leder for Nordkalottfolket