Når bildet av en same blir for trangt

Brita Julianne Skum ber om å bli inkludert. Det forstår jeg godt – for da jeg holdt nyttårstalen på norsk, var det hun som erklærte meg ikke samisk nok. Det ga meg styrke til å kjempe for et større samisk fellesskap.

«Alle samer er samiske nok.» Det sies stadig oftere. Og det burde vært en selvfølge. Men bak ordene ligger en virkelighet mange kjenner på kroppen: Det finnes fortsatt et bilde av hvordan en «ekte same» skal være – og faller du utenfor det, blir du raskt stemplet som mindre samisk.

Jeg kjenner utenforskapet på kroppen, for jeg har vært der.

I 2017 holdt jeg nyttårstalen som sametingspresident. Jeg brukte mitt morsmål, norsk. Talen handlet om fellesskap, om inkludering, om å gjøre den samiske storfamilien større og sterkere. Det ble aldri diskutert. I stedet ble talen redusert til en språkdebatt – og enkelte uttrykte fysisk ubehag over at jeg ikke brukte samisk.

Det var vondt. Men enda verre var erkjennelsen: Det handlet ikke bare om språk. Det handlet om å ikke passe inn i bildet noen hadde laget på forhånd.

Et trangt bilde

For mange er det bildet av samen fortsatt koblet til kofte, joik, reindrift og samisk språk. Og misforstå meg rett: Alt dette er dyrebare uttrykk for vår kultur. Men det er ikke hele bildet. Det finnes samer uten kofte. Uten språk. Uten rein. Uten tilhørighet til de institusjonene som former den samiske offentligheten.

Betyr det at de er mindre samiske? Nei. Det betyr at vår samiske historie er mangfoldig. Og at vår framtid må romme alle disse nyansene, om vi virkelig mener at alle samer er gode nok.

For det er nettopp mangfoldet som gjør oss sterke – ikke at vi er like. Ett folk som tåler ulike historier, ulike uttrykk og ulike veier inn i samiskheten, står ikke bare stødigere i seg selv – vi står også sterkere rustet til å møte framtidens utfordringer sammen.

Fellesskap krever raushet

Når noen reagerer med ubehag på norsk språk, eller antyder at du ikke er samisk nok fordi du mangler den «riktige» bakgrunnen, da må vi stoppe opp.
Når du blir sett skjevt på fordi du mener noe annet eller bare fordi du spør hvilken kofte du bør bruke – da er vi på vei inn i et samisk utenforskap.
Når Sametingets flertall, NSR, AP og SP, vil granske medsamers samiskhet, må vi stille spørsmålet: Hvem er det egentlig som ekskluderer her?

Fellesskapet bygges ikke ved å holde porten åpen bare for de som kler seg riktig, snakker rett og følger et etablert bilde. Det bygges når vi ser hverandre – også de som bærer samiskhet med andre uttrykk, andre erfaringer, andre meninger og andre sår.

Vi skal aldri glemme hvor viktig det var å reise seg. ČSV-bevegelsen ropte med rette: «Vis samisk styrke!» Det var en kamp mot utenforstående makt. I dag er det et nytt press – fra innsiden. For når samer gransker hverandre, måler hverandre, retter pekefingeren mot språkbruk, bakgrunn eller klesvalg, da har vi gått fra kamp til kontroll.

Det er ikke rom for kontroll i et ekte fellesskap.

Ett folk – mange uttrykk

Jeg tror på et samisk samfunn som er større enn bildet som er skapt – både av samer og av samiskhet. Jeg tror på et fellesskap som tåler ulikhet, som rommer både rein og rorbuer, kofte og hettegenser, samisk og norsk. Og jeg tror på et samisk folk som er sterke nok til å stå sammen – selv om vi ikke alltid går i takt.

Den dagen vi klarer det, er det ikke lenger viktig hvordan du er same. Det er nok at du er det.

Og inntil vi kommer dit, vil Nordkalottfolket aldri slutte å kjempe for likeverdighet internt i det samiske samfunnet. For vi vet at den samiske styrken ligger i mangfoldet – og at vi alle er gode nok.

Av: Vibeke Larsen, leder og presidentkandidat for Nordkalottfolket