Når språket mangler bøker, svikter skolen barna

Ville du akseptert at barna dine måtte lære uten bøker på sitt språk?

Det er virkeligheten for mange samiske barn i dag. Når læremidlene ikke finnes, blir skolen en kamp – og lista legges lavere for dem enn for andre barn. Det er urettferdig, og det er unødvendig.

Som mamma har jeg kjent på hvordan det er når barnet strever med skolefagene. Jeg gjorde som foreldre flest, og hjalp som best jeg kunne. Det gikk i høytlesning fra læreboka for å få guttungen til å fatte faget. Og med den hjelpen kom han seg gjennom skolegangen.

Tenk, hvis vi ikke hadde hatt noen bok? Hvordan skulle det da ha gått?

Det er noen foreldre som opplever nettopp denne fortvilte situasjonen: Det finnes ingen relevant bok å lese fra. Eller kanskje gjør det det, men boka er på feil språk!

Nordsamisk er et truet språk. Sørsamisk og lulesamisk er kritisk truet. Det er ikke mange som snakker disse språkene. Likevel ønsker vi å bevare dem. Det er fordi det ligger mye kultur og identitet i språket.

Derfor har samiske barn en rett på samiskopplæring. For noen handler det om å lære å snakke, lese og skrive språket. For andre handler det om å ha all opplæring på nord-, sør- eller lule-samisk. Da er det viktig at opplæringen er av god kvalitet. Hvis ikke, risikerer vi at mange av ungene faller ut av språket.

For det første trenger vi gode og glade lærere og førskolelærere. Vi i Nordkalottfolket ønsker derfor at Sametinget skal gi rause stipend til samisk-språklige lærerstudenter. Og når de kommer ut i jobb, ønsker vi at de får lønnstillegg på et nivå som monner.

For det andre ønsker vi et løft for barnehagebarna. Det er ingenting som er mer effektivt enn at ungene lærer sitt samiske språk tidlig. Og det er ekstra viktig for de som bor i kommuner der hverdagsspråket er norsk. Barna har kanskje foreldre som aldri har lært sitt samiske språk. Det kan vi bøte på ved å gi foreldrene tilbud om å lære samisk sammen med ungene sine. For hva hjelper det om ungene går i samiske barnehager, men ikke har noen å snakke språket med hjemme?

Vi ønsker bibliotekstunder der hverken Espen Askeladd eller de tre Bukkene Bruse får delta. I stedet er det historiene i de samisk-språklige bøkene som fortelles og læres. På det viset blir både liten og stor bedre kjent med samisk språk og kultur.

For det tredje ønsker vi gode og relevante skolebøker. Det brukes penger på å produsere skolebøker i dag. Mye penger. Men det virker som om det ikke evalueres hvorvidt de mange bøkene dekker det reelle behovet.

Samisk læremiddelportal – Ovttas/Aktan/Aktenes – gir oversikt over hvilke digitale og fysiske læremidler som er tilgjengelige. Ved første øyekast kan man bli målløs over volumet. For eksempel er det 3506 titler for videregående opplæring. Ved å begrense søket til å gjelde naturfagsbøker, skrevet på sørsamisk, blir bildet et helt annet. Syv smale nisjebøker dukker opp. Men hverken «Samiske stedsnavn i Spansdalen» eller «Nïestesjidh – tradisjonell slakting på Helgeland» er egnet til å formidle naturfagets bredde til sørsamiske barn.

Utvalget av lærebøker er langt fra godt nok. Dette gjør at den samisk-språklige læreren må være litt av en ildsjel. Læreren må rett og slett produsere mye av undervisningsmateriellet selv. Ikke rart at mange velger alternative karriereveier.

Konsekvensen av lærebokmangelen er dermed at elevene rammes dobbelt opp. De mangler kvalifiserte lærere, og de har ingen lærebok å ta med seg hjem. Ville du akseptert et slikt undervisningstilbud for ditt barn?

Hvis du er en av dem som skal stemme ved høstens Sametingsvalg, oppfordrer jeg deg til å stemme Nordkalottfolket. Vi vil jobbe for å få flere samiskspråklige lærere. Det vil vi gjøre gjennom stipend, lønn, og tilgang på bedre undervisningsmateriell.

Vi vil også jobbe for at barn og foreldre skal få lære seg språket sammen. For hva hjelper det at ungene snakker samisk, hvis de ikke har noen å snakke språket med på fritiden?

Og sist, men ikke minst, vil vi jobbe for at det gjøres reelle vurderinger over hvilke skolebøker det er behov for. Det finnes mange gode, norske lærebøker. Svenske og finske med. Vi må sørge for å få dem oversatt til de samiske språkene. Det kan være fint å vite litt om samiske stedsnavn. Men samiske elever trenger også kunnskap om atomer, molekyler og andre spennende naturfaglige tema!

La oss legge lista høyere.

Av Elin Hesjevik, 1.kandidat til Sametingsvalget 2025 for Nordkalottfolket Sørsamisk valgkrets