– Noen må tørre å ta de upopulære avgjørelsene

Bli kjent med Ulf Tore: Han bor i Lillestrøm, men har ikke glemt sitt hjemfylke. Ulf Tore Johansen mener dagens samepolitikk ødelegger mer enn den bidrar for Finnmark og nordområdene. 

Porsangerværingen Ulf Tore Johansen (54) var Nordkalottfolkets listetopp i Sør-Norge valgkrets og har i høst startet på sin første periode på Sametinget. Fra sitt bosted i Lillestrøm deler han litt om seg selv og sine tanker om samepolitikk. Men først, hvem er Ulf Tore Johansen?

– Jeg er utdannet samfunnsplanlegger, men skjønte tidlig at jeg ikke ville fikset å bli parkert i en krok på et kontor på planavdelingen. Det har jeg ikke tålmodighet til.

– Så hvis jeg ber deg om å beskrive deg selv med tre ord så er tålmodighet det ene?

– Ja, også kan du ta med rettferdig og sosial. Jeg trives sammen med venner og familie, men jeg trives også alene i garasjen der jeg kan sitte å spekulere, og jobbe med små prosjekter.

– Hva annet kan du fortelle om deg selv?

– Hvor interessant jeg er som person vet jeg nå ikke, men jeg har kjørt motorsykkel i 30 år og trives med det. Og jeg trives ute i naturen med aktiviteter som de sørafor ville kalt friluftsliv, men som er mye mer enn det. Det jeg driver med er utendørs aktiviteter knyttet til samisk og kvensk kultur.

– Kan du beskrive det nærmere?

– Det innebærer mye forskjellig, men ett eksempel er når jeg er hjemme i Finnmark. Da er det alltid et høydepunkt å sette seg helt alene utenfor gamma og filosofere under nordlyshimmelen, aller helst i minus 20. Alle landsdeler har sin sjarm, men ingenting er som lyset, kulda og den fantastiske naturen i Finnmark.

-Og likevel bor du i Lillestrøm?

– Ja, for da har jeg kort vei til Gardermoen og er kun en flytur unna Finnmark, smiler han.

Over 20 år i sør

Haner oppvokst i Østerbotn utenfor Lakselv, men har bodd i sør i over 20 år. Etter studiene i Volda og Molde var han to år hjemme i Lakselv før han returnerte til Molde. I 2008 flyttet familien til Lillestrøm der tobarnsfaren i dag arbeider som seniorrådgiver hos NAV Arbeidslivsenter. Han er også regiontillitsvalgt i Akademikerne NAV, og har en rik arbeidserfaring. Bare hør:

– Jeg har vært agronom, daglig leder, renholder, lærer, arbeidsleder, assistent, offiser, tilrettelegger, kursleder og prosjektleder… i tilfeldig rekkefølge.

Jobben som prosjektleder hadde han hjemme i Lakselv, og det tar oss rett inn i samepolitikken.

– Avhengig av arbeidsplasser

På begynnelsen av 2000-tallet var han prosjektleder for «Hjem igjen» i regi av Porsanger kommune. Spørsmålet var hvordan skal man få ungdommen til å flytte hjem.

– Konklusjonen var den samme som den har vært i mange tiår, og som etter mitt syn fortsatt er løsningen. Ungdommen flytter ikke hjem og stifter familie på grunn av kultur og natur alene. Man skaper ikke solide lokalsamfunn av å opprette møteplasser slik enkelte samepolitikere er opptatt av. Jeg tror ikke Husbanken kan redde regionen og jeg tror heller ikke løsningen er å gi gratis førerkort til folk slik NSR hadde på sin liste over løsninger. Folk må ha gode, trygge og interessante jobber og vi må ha arbeidsplasser som skaper gode samfunn for ungdommen. Vi kan ikke bare tenke reindrift og vern. Dagens sameting er mer en interesseorganisasjon for reindrifta enn et ting for oss samer.

– Men er ikke reindrifta viktig for Finnmark og Nord-Norge?

– Ja, selvfølgelig er den viktig, men jeg tror ikke reindrifta alene kan bære de skattemessige byrdene det er behov for dersom vi skal berge offentlige velferdstilbud i Finnmark. Ungene må gå på skole og vi må ha kommunale helsetjenester. Jeg er helt sikker på at reindrifta ikke er interessert i å ta skatteregningen alene. Vi må åpne for nye næringer og bygge bærekraftige samfunn. Vi kan ikke ta på oss kofta, snakke samisk og skyve reindrifta foran oss og tro at den samiske kulturen overlever. Den kan ikke overleve uten et levende lokalsamfunn.

Mangler beslutningsvilje

Han mener upopulære avgjørelser må tas og etterlyser beslutningsvilje.

– Om Stortinget, Sametinget, Fylkestinget og annet næringsliv satte seg ned med reindrifta så tror jeg man ville blitt enige om hvordan vi kan dra lasset sammen. Nå blir reindrift og vern satt opp mot det meste annet, og jeg er helt sikker på at også reindriftsutøvere ønsker at det samiske skal være en del av et større samfunn.

Han kjenner mange reindriftsutøvere og setter seg gjerne ned med dem for å høre deres eget syn på saken.

– Jeg har utrolig stor respekt for reindriftsutøvere og den jobben de gjør. De er på fjellet året rundt og gjør en fantastisk jobb, men jeg tror vi har for mange reineiere som ikke er aktivt med i drifta. Det er der muligheten ligger for å få mindre press på beiteområder og samtidig få plass til andre næringer uten at de som lever av reindrifta alene blir hardt rammet. Aller helst skulle jeg ønske at reindrifta selv tok initiativ til en bærekraftig næring, vegg i vegg med andre næringer. Jeg skjønner at det er kultur at alle skal få eie rein, men bærekraftig er det ikke.

Da han møtte på sitt første Sameting fikk han høre en samepolitiker som hadde en drøm om 39 heltidspolitikere på Sametinget, mens andre uttalte at posisjonen trenger flere godt betalte rådgivere for å drive politikk.

– Det er tull, man skaper ikke politikk av å ansette flere. Politikken ligger der, problemet er at vi lever i et fengsel der offentlige lover og regler tar kvelertak på et hvert initiativ. Vi bruker masse tid på å diskutere hvem som var her først, vi snakker om identitet og vi vikler oss inn i fortiden. Det er riktignok viktig å ta kulturen med seg, men vi må heller ikke være redde for å utvikle den samiske kulturen, sier han før han avslutter med noen ord om oppdelingen av Troms og Finnmark;

– Man er mer opptatt av konflikter enn muligheter, man går litt fram og litt tilbake, i stedet for å tenke rasjonelt, være offensive og rase ut fra startblokka. Man forsøker å fremstå som løsningsfokusert og framtidsrettet, men opptrer som en drittunge som vil holde fast på spaden sin i sandkassa. Vi trenger visst ikke søringer for å ta knekken på Nord-Norge, det klarer vi fint selv.