Nordkalottfolket fremmer mistillit til Sametingsrådet
Nordkalottfolket fremmer mistillitsforslag mot Sametingsrådet. Bakgrunnen er manglende innsyn og rapportering til Sametingets plenum om behandlingen av varselet mot sametingsdirektøren og pengebruken i prosessen.
– Sametingets plenum er ikke et publikum til Sametingsrådet. Vi er Sametingets øverste folkevalgte organ. Når rådet holder tilbake beslutningsgrunnlag, politiske vedtak og opplysninger om pengebruken, hindres plenum i å utføre sin demokratiske kontroll, sier parlamentarisk leder Vibeke Larsen.
Nordkalottfolket viser til at plenum i februar ble lovet orientering om den eksterne behandlingen av varslingssaken. BDO har senere levert sin rapport, og Sametingsrådet har behandlet saken.
Rådet har offentlig omtalt hva det mener rapporten konkluderer med, og opplyst at anbefalinger skal følges opp. Likevel har verken rapporten eller det politiske vedtaket blitt gjort tilgjengelig for plenum.
– Sametingsrådet forteller offentligheten hvilken konklusjon vi skal forholde oss til, samtidig som grunnlaget holdes skjult. Vi blir bedt om å stole på rådets framstilling uten å få mulighet til å kontrollere den. Slik bygges ikke tillit, sier Larsen.
Krever innsyn innenfor gjeldende regler
Nordkalottfolket understreker at hensynet til varsleren, den omvarslede og reglene om taushetsplikt skal ivaretas. Partiet mener likevel at dette ikke kan brukes som en generell begrunnelse for å holde plenum utenfor hele saken.
– Vi krever ikke at taushetsbelagte personopplysninger skal offentliggjøres. Vi krever at plenum orienteres så langt det er mulig innenfor gjeldende regler. Det må være mulig å redegjøre for prosessen, det politiske vedtaket, anbefalingene og pengebruken uten å utlevere enkeltpersoner, sier Larsen.
Partiet reagerer også på at Kontrollutvalget skal ha mottatt sladdede dokumenter, til tross for at utvalgets regelverk gir rett til fullt dokumentinnsyn.
– Parlamentarisk kontroll kan ikke fungere slik at den som skal kontrolleres, selv bestemmer hva kontrolløren får se. Når kontrollutvalgets innsyn begrenses, blir det vanskelig å vite om kontrollen er reell, sier Larsen.
Fellesskapets penger krever åpenhet
Nordkalottfolket ber også om større åpenhet om pengebruken i varslingssaken. Partiet viser i tillegg til at plenum fortsatt trenger informasjon om kostnader og økonomiske forpliktelser knyttet til Melkøya-saken.
– Dette er fellesskapets penger, ikke Sametingsrådets penger. Når Sametinget bruker offentlige midler på eksterne undersøkelser og rettslige prosesser, har plenum krav på å vite hva som er brukt, hvilke forpliktelser som er inngått, og hvordan utgiftene skal dekkes, sier Larsen.
Hun mener lukketheten kan få konsekvenser langt utover de enkelte sakene.
– Hemmelighold skaper spørsmål og mistanke. Over tid kan det svekke tilliten til hele Sametinget, også til oss som sitter i plenum. Tillit skapes ikke ved at Sametingsrådet forteller oss at alt er i orden. Tillit skapes ved å legge fram det som kan legges fram, og la de folkevalgte kontrollere det selv, sier Larsen.
Nordkalottfolket fremmet også mistillit i mars, blant annet med bakgrunn i manglende innsyn og rapportering til plenum.
– Nå står vi i den samme situasjonen igjen. Når Sametingsrådet ikke endrer praksis, må det få en parlamentarisk konsekvens. Demokrati handler ikke bare om hvor mye makt man har, men om hvordan man forvalter makten man har fått, sier Larsen.
Mistillitsforslaget
Nordkalottfolket fremmer følgende forslag:
«Sametingets plenum har ikke lenger tillit til Sametingsrådet. Sametingsrådet har ikke vist vilje til å gi plenum tilstrekkelig innsyn i behandlingen av varsel mot sametingsdirektøren eller redegjort for saken så langt det er mulig innenfor gjeldende regler om taushetsplikt. Plenum er heller ikke orientert om pengebruken i denne prosessen. Demokratiet lever av åpenhet. Når Sametingsrådet holder plenum utenfor, svekker det tilliten demokratiet er avhengig av. Et demokrati uten tillit er ikke et demokrati.»
– Sametingsrådet har lovet å styrke det samiske demokratiet. Da må rådet også tåle det et sterkt demokrati innebærer: innsyn, kritiske spørsmål, kontroll og åpenhet – også når åpenheten er ubehagelig, avslutter Vibeke Larsen.
